Da er den årlige mai-turen til Costa Rica med en gjeng fiskere unnagjort. Til tross for at vi hadde en flott tur så ble ikke denne turen helt som planlagt…
Første problemet startet allerede en uke før avreise. Dette fordi vi alle hadde booket flyreise med SAS og der streiket de jo. Måtte dermed booke nye billetter til en langt dyrere pris osv, noe som gjorde at det planlagte reisefølget på 10 ble redusert til 7 pers 😦
Uansett så var det en veldig hyggelig gjeng som jeg hadde med. Atle og Halvor sammen i en båt, Otto og Anders fisket sammen i en båt, fluefiskerne Per og Pål-Severin i en 3dje båt, mens jeg ble alene i den siste båten. Her et bilde av hele gjengen sammen med guidende 🙂
Været var ikke helt hva vi hadde håpet på når vi kom frem, mye vind er ikke bra og gjorde at fisket i all hovedsak måtte foregå oppe i elva og i elvemunningen de første dagene. Oppe i elva så vi skjeldenheter som Manatee, noen krokodiller og delfiner med mer, men det å finne den normalt så bitevillige Tarponen skulle vise seg å være svært så vanskelig denne gangen.
Den første Tarponen var det Per som skulle få på en morgenøkt som vi klarte å komme oss ut på det åpne hav. En ikke så alt for stor fisk på ca 80lb som hadde gitt en knallhard kamp på ca 45min 🙂
De neste store opplevelsene var det jeg som skulle få. Den første av dem var mens jeg hadde ankret opp i elveutløpet. Vinden var kraftig og bølgene var store, men jeg og guiden Roy hadde tatt sjansen på å ankre opp rundt 3-400m lenger ut enn alle andre. Vi fikk en del bølger som slo inn i båten og over oss før en stor Tarpon beit på flua mi. Den hadde flere fine hopp før den så hadde et voldsomt utras 🙂 Men så plutselig ser jeg bare en vegg med bølgebrus komme mot meg. Båten er på tur til å snu rundt og jeg blir slengt ned i båten med ryggen mot siden som er på tur ned og under vann. Jeg tenker for meg selv at dette går til helvete i det jeg selv er helt under vann et lite øyeblikk, men på et merkelig vis retter båten seg opp igjen og og jeg har fremdeles stanga i hånda 🙂 Merker ikke noe til fisken og sveiver så fort jeg kan for å se om den hadde kommet mot meg, men nei den var borte 😦
Neste dag må vi på nytt ankre opp i munningen. Hverken jeg eller Roy var blitt så alt for skremte av opplevelsen dagen før og fant samme plassen. Nok en gang var det kun jeg som skulle få føling med fisk. Denne gangen på vanlig stang med en Stella 10000 og 300m med 0,50mm braid. Her har jeg 30kg bremsekraft og ei sene som nesten skal være umulig å rive av.
Når det går på fisk så setter den kursen mot det åpne hav med en gang og går nok ut med 150m line før den er oppe å viser seg. Dette er ganske uvanlig for en Tarpon å ikke hoppe med en gang. Den bare fortsetter utover og jeg er borte å strammer bremsen gang på gang, samtidig som jeg bruker hånda på spolen for å prøve å stoppe den. Jeg bare fortsetter å stramme bremsen til jeg nesten ikke har mer å stramme, uten at fisken ser ut til å bry seg særlig mye om det… Når jeg ser at snella nesten er tom for sene har jeg ikke noe annet valg enn å legge all kraft jeg har med hånda på spolen og dermed gikk det som det måtte. Pang, både fisken, kroken og 300m line var borte. Dette var så rått at jeg ikke klarte å være forbannet 🙂 Her en liten videosnutt av det hele 🙂
Jeg har tidligere fightet og landet mange Tarpon i denne elvemunningen, men kun opplevd lignede en gang tidligere. Da på flue hvor jeg mistet hele fluelina, men denne dagen skulle jeg oppleve det samme 2 ganger!!!!
Jeg fikk lagt ny line, denne gangen PowerPro 0,41mm med bruddstykke på 65lb, altså noe tynnere enn den forrige, men som normalt skal duge i massevis. Skal ikke skrive hele hendelsesforløpet med denne andre, da det nærmest var en reprise, men denne hoppet som vanlig rett etter den tok slik at vi kunne se at det var en skikkelig stor fisk. Fikk også stoppet denne noen små øyeblikk og gjort et par sveiv på snella før den takket for seg og stakk av med krok og all den nye lina. For meg som har tatt noen Tarpon tidligere var dette 2 opplevelser som jeg vil huske med glede mye lengre enn om jeg skulle fått landet dem 🙂 Rett og slett helt vanvittige opplevelser spør du meg!
De siste dagene kom vi oss ut på havet 🙂 Selv om det både var røft å komme seg ut av munningen og det var store bølger ute på havet. Når vi først kom oss utpå var jeg overbevist om at det skulle bli Tarpon på samtlige i gjengen, men det skulle vise seg å bli svært så vanskelig denne gangen 😦 Det var unormalt lite fisk i overflaten å se og de var ikke særlig bitevillige. De aller fleste hadde noen hugg og fisker oppe i lufta, men det å kroke en Tarpon er ikke alltid så lett….
Per hadde en lang og god fight med sin andre fisk og hadde lederen inntil stangtuppen flere ganger før den slapp. I følge guidende teller det som en catch, men i følge oss som ikke driver med konkurranse fisking så er det en mistet fisk.
Samme dag skulle jeg lande 2 Tarpon. Ingen av dem var oppe på normal size for Barra å være, men på dager som disse får man ta det man får… Skulle nok aller helst ønsket at det var noen av de andre fiskerne som hadde fått dem, men dette styrer ikke jeg…
Siste halve dagen var forholdene perfekte. Lite bølger, betydelig mer fisk å se, samt flere følinger med fisk enn til sammen på de foregående 5,5 dagene. Blant annet hadde Pål-Severin 5-6 Tarpon oppe i lufta, selv hadde jeg en inntil båtripa som nesten var klar for landing, men de satt ikke skikkelig og det var kun Anders som klarte å lande en. Det var også en unormalt liten fisk på ca 60lb, men selvfølgelig en opplevelse som ble satt stor pris på 🙂
Foruten Tarpon ble det tatt en Jack av både Halvor og Otto, men bilder hadde de ikke tatt!
Selv må jeg ta litt lærdom av denne turen… Har skrytt enormt av fisket her og nesten garantert at alle som blir med hit vil få ikke bare en, men mange Tarpons. Har på mine 20-30 tidligere turer hit ikke opplevd i nærheten av så dårlig fiske og trodde oppriktig at det å ikke få fisk ville være umulig i løpet av 6 dagers fiske, men denne gang ble 4 av 7 uten tellende resultat 😦 Uansett er jeg med flere er fremdeles overbevist om at Barra del Colorado er verdens beste destinasjon for å fiske Tarpon og både håper og tror at jeg aldri igjen vil oppleve dager med så dårlig fiske her.
Etter samtaler med guidene tror jeg likevel at mai turen til neste år utgår og flytter turen til februar eller mars som har vært fantastisk gode måneder der de siste årene 🙂
Får også nevne for de av dere som forventet å se noen bilder og fangstrapporter underveis, at det var en naturlig årsak til at dette uteble denne gangen. Grunnen var disse bølgene… Til tross for at mobilen min skulle være vanntett så streiket den etter å ha fått en bølge i fanget 😦 De få bildene og videoene jeg rakk å ta med telefonen før dette er også gått tapt, da internett ikke var veldig funksjonabelt og oppdatering fra iCloud ikke ble gjort automatisk slik som det pleier 😦
Uansett lite fangster så hadde vi en flott tur og 4 av disse som var med har allerede bekreftet at de SKAL være med igjen til neste år, mens de 2 siste hadde stor tro på at det ville bli en ny tur til Barra i fremtiden. Det må vel bare bety at dette unike stedet har klart å sjarmere flere enn meg 🙂
Jeg gleder meg i alle fall til å tilbake i oktober, selv om fokuset nå er laksefiske de 3 kommende månedene 🙂
NB!
Klarte å få filmet en del med GoPro kameraet mitt, slik at det vil snart komme en redigert video med vanvittige utras, denne nesten snurringen med båten, fighter og landinger av fisk med mer 🙂
Tight lines!
Helge
Fiskekameratene 