19 okt var det avreise for høstens Tarponfiske i Costa Rica. Med meg hadde jeg Benny, Martin, Runar og Stian som aldri tidligere hadde prøvd å fiske i tropiske strøk. Samtlige skulle få seg en skikkelig overraskelse i forhold til kreftene på fisken de skulle fighte 🙂
I tillegg til denne gjengen var Per og Jan Ove med. De kan beskrives som svært erfarne og bereiste fiskere og for dem er det kun fluefiske som gjelder.
Per og Jan Ove hadde dratt til CR noen dager før oss andre, slik at de kunne få sett litt andre steder en Barra før vi skulle dit.
Etter noen få timer med søvn i San Jose fortsatte turen til Barra og etter en kjapp lunsj var vi alle ute på havet og klare til dyst 🙂 3 båter; Martin, Runar og Stian i en, Per og Jan Ove i en annen og Benny og jeg i den siste.
Forholdene var langt fra perfekte, relativt mye bølger og vind, men ikke verre en at det var uproblematisk i fiske 🙂
Like etter vi var i gang sier Benny til meg at han håpet jeg skulle få den første, slik at han kunne se og lære, men slik ble det ikke 🙂 Benny kroker den første og det var en virkelig vilter sak. Mye oppe i lufta før den stikker på skikkelig langtur. Vi må starte opp båten og følge etter den i et forsøk på å ikke gå tom for line. Det klarte vi i med nød og neppe, men det var sikkert ute over 250m line 🙂
Mens Benny fighter sier han til stadighet; Fy F….. for noen krefter!!!! Og utdypet etterpå at dette overgikk med god margin hva han hadde forestilt seg på forhånd. Veldig rart var det ikke for fisken var en vilter kraftpakke på 80kg, altså ikke noen soft start 🙂
Husker ikke helt hvor mange som ble landet blant gjengen denne første halve dagen, men for alle oss som fisket med jigger så var vi i kontakt med relativt mye fisk.
Dag 2 var det fremdeles en del sjø og klok av skade var det et par av gutta som måtte begynne å knaske sjøsykepiller. Fisken fortsatte å bite, selv om det på ingen måte var like mye action som det ofte kan være her. I båten til meg og Benny, var det Benny som hadde mest å stri med. Han landet denne dagen Tarpon på 100kg, 75kg og 55kg.
I tillegg kroket Benny en STOR Goliat Grouper som vi byttet på å fighte i 40min før jeg klarte å slite sena, da jeg la litt for mye press på den 🙂 Tyngden på denne fighten kan nesten ikke beskrives, med en stang som på ingen måte er beregnet for så stor fisk. Etter 40min virket det som om fisken var helt uberørt av at vi sto å fightet med all vår kraft på skift. Hørte etterpå av noen mer erfarne guider at de normalt sendte ned flere kroker langs snøre slik at man kunne fighte den med 2 eller 3 stenger samtidig og at det likevel kunne ta opp mot 2,5 time….
For øvrig denne dagen ble det en 80kg’s Tarpon på Runar, Stian med en på 60kg og Jan Ove en på 35kg. Jan Ove syntes det var nok med 1 Tarpon pr dag, da fightene er lange og harde. Så de dagene han landet fisk satt han og så på Per fisket og tok livet med ro resten av dagen 🙂
Martin hadde telt alle fiskene han hadde vært i kontakt med denne dagen og det var 25stk, men resultatet var 0 til båten…
Per hadde nok hatt en roligere dag uten særlig action på flua, mens jeg hadde vært borti en del, men hver gang jeg fikk kroket dem skikkelig så resulterte det i senebrudd 😦 Til info så brukte jeg helt ny Sufix 832 i 0,38mm line med en 200ib spiss, dette tåler litt! Med andre ord så var jeg svært uheldig eller svært udyktig og sikkert kuttet lina på noen av de skarpe kantene ved gjellene på fisken. That’s Tarpon Fishing, som guidene pleier å si 🙂
Den 3dje dagen begynte havet å roe seg litt og dette skulle være dagen hvor både Martin og jeg omsider skulle få landet våre første. Martin etter først og ha mistet/vært borti 22 stk samme dag, før det omsider tellende resultat 🙂 Han begynte nok å bli litt frustrert og tvilen om han noen gang skulle lykkes hadde begynt å komme 🙂
Fisken hans var på ca 85kg, mens min var på beskjedne 55kg. Dette var vel også dagen hvor jeg mistet drømmefisken, som guiden anslo å være på 220ib eller i underkant av 110kg. Grunnen var nok en gang senebrudd, nr 4 i rekken 😦
Benny fortsatte i kjent stil med 3 Tarpon hvor største var på 70kg, Stian fikk 2 «småtasser» hvor største av dem var på 50kg, Runar en tilsvarende på 50kg og omsider ble det en til på fluefiskerne, 80kg Jan Ove 🙂
Som nevnt i skriveriet mitt før turen er Benny og Martin svært dyktige wobblermakere og hadde «spikka» noen wobblere før turen. På denne 4de dagen skulle de testes. Begge hadde flere hugg på dem, men det var Benny som skulle få tellende resultat. 75kg’s Tarpon på norsk hjemmelaget wobbler er nok helt sikkert en rekord 🙂 Han landet også en Jack på samme wobbleren. Dette syntes samtlige var utrolig gøy at han skulle lykkes med 🙂
Både Stian og Martin landet også hver sin Tarpon denne dagen i tillegg til at Benny landet ytterligere 1 Tarpon og 2 Jack til i tillegg til disse på wobbleren. Jeg måtte nøye meg med en Jack 🙂
Den 5te dagen hadde jeg virkelig troa på at Barra skulle vise seg fra sin aller beste side, for dette hadde gjengen som var med til gode å få oppleve. Grunnen til at jeg trodde dette var at Benny kroket dagens første Tarpon på det aller første kastet. Etter at denne var landet tok både jeg og Benny hver vår Jack, men så ble det stillere… Etter hvert ble det riktignok en Tarpon på både meg og Jan Ove, samt en Jack på Runar før lunsj, men etter lunsjen var det bare Runar som klarte å lande en Tarpon. Selvfølgelig en del hits og fisker i lufta på de fleste av oss. Deriblant på fluefisker’n Per som så langt ikke hadde landet en eneste fisk ennå. Han hadde en Tarpon som var anslått til ca 100kg oppe i lufta, men som dessverre spyttet ut flua på ett av sine hopp 😦
Nest siste dag så hadde alle himmelens sluser åpnet seg og det bøttet ned med regn, men det stoppet ikke oss. Vi var der for å fiske uansett vær. Er jo heller ikke så ille å bli litt våt når det er 25grader i lufta 🙂
Benny startet dagen med å kaste stanga og haspelsnella si på havet og måtte deretter fortsette fisket med multiplikator. Sa selv at han mistet litt følelsen med hva han drev med etter at han måtte begynne å bruke multiplikator og jeg vet ikke om dette var grunnen til at dette skulle bli hans første dag uten en landet Tarpon. 2 Jack fikk han likevell, mens det ble 1 Jack på meg. Martin og Stian med denne dagens 2 Tarpons, største på Stian med 70kg 🙂
Siste halve dagen var en litt merkelig dag. Vi kan se at Runar lander en Tarpon tidlig på økta, men for uten noen små hugg var det veldig stille på meg og Benny. Båtene sprer seg en del, men selv om vi ser mye fisk er det veldig få som viser interesse for de så langt svært så effektive jiggene, som jeg har laget. På slutten av økta velger Benny og jeg å sette på noen store Rappala wobblere og etter noen minutters trolling er det «Fish On» for Benny. Etter at den er landet fortsetter vi med trolling og like etter smeller det igjen for begge 2. Benny mister sin mens jeg lander min største på denne turen, 85kg.
Siden vi ikke så de andre båtene var vi spente på å høre hvordan det hadde gått for dem. Ikke særlig action for fluefiskerne Per og Jan Ove, men båten til Martin, Runar og Stian hadde hatt myyye action, alt på jiggene. Runar hadde landet sin andre for dagen og den var på hele 90kg, Stian hadde klart å bryte den magiske 100kg’s grensa med sin Tarpon, mens Martin hadde fått en «liten» en + masse action på dem alle 🙂
Kort oppsummert så ble det 32 Tarpon og 8-10 Jack’s, hvor Mr B sto for 11 av Tarponene, 5 av Jack’ene, men måtte innfinne seg i å dele førsteplassen med Stian når der gjaldt size (100kg).
Om vi skal ta noe lærdom fra denne turen så er det at flue ikke alltid er det mest effektive, selv om det ofte er like bra som jigger, agn, wobblere osv. To uker tidligere hadde jo Geir og Roy Ørjan vært i Barra og landet 19stk på en uke, mens jeg har opplevd å ta 22 av 23 Tarpons på flue i løpet av 2 dager i januar….
Tydeligvis gikk fisken noe dypere disse dagene.
Noe annet som overrasket meg denne gangen var at det ikke var noen store stimer av Tarpon som rullet i overflaten slik som jeg har opplevd mye av tidligere. Tarponen var i all hovedsak å finne spredt utenfor elvemunningen + en og annen her og der ute på havet. Det var skjeden vi så flere fisk i overflaten samtidig.
Uansett om vi ikke fikk oppleve dette enorme bonanza fisket som jeg selv har opplevd så mange ganger tidligere, så var det en svært fornøyd gjeng som dro hjem derfra 🙂
De roset opplegget der, med godt fiske, god mat og hyggelig landsby. Et minne for livet, ble nevnt av flere 🙂
En litt spesiell opplevelse skulle vi også få på hjemreisen 🙂 Når guidene kjørte oss til Puerto Lindo hvor bussen skulle hente oss mottok guiden Roy en telefon fra bussjåføren. Roy kommer til meg og sier; We have a problem!
Selv om bussen vår har 4-hjulstrekk så hadde han klart å kjøre seg fast på denne dårlige veien gjennom jungelen…
Løsningen ble etter hvert at en Pickup måtte kjøre oss til bussen. Noen fikk plass inne i bilen, mens de fleste av oss måtte stå på plana sammen med bagasjen. Hadde selvfølgelig forventet at sjåføren skulle kjøre forsiktig, men neida det gikk unna i et tempo jeg aldri har opplevd maken til på disse veiene. Litt skummelt, men heldigvis gikk det bra 🙂
Når vi kom frem til bussen kunne vi se at den ikke bare sto fast, men at den hadde kjørt i grøfta og vi hadde en skikkelig utfordring med å få den på veien igjen. Nesten så vi klarte å velte den, men til slutt fikk vi den på vegen uten store skader, slik at vi kom oss tilbake til San Jose 🙂
Avslutter skriveriet denne gangen med en liten link til en episode Martin og Runar klarte å fange på video. Aner ikke hvor mange latterkramper vi har hatt når vi har sett denne 🙂 Stian får kjørt seg når han skal måle krefter mot en fisk som sannsynligvis er større enn seg selv 🙂 Klikk her
PS! Det ble myyye flott videomateriale etter turen, så det kommer en video etter hvert når jeg får redigert 🙂
Tight Lines!
Helge
Fiskekameratene 