Etter regnværet som ga et fantastisk godt fiske den 21 juni og tildels frem til 23 juni, falt elva raskt og ble lita og klar igjen. Akkurat slik som den var de 3 første ukene av sesongen.
Med andre ord så ble det litt lengre mellom laksene enn ønskelig, men noen fisker var vi i kontakt med og noen ble også med helt opp 🙂
For egen del så skjedde det aller meste på valdet Heknin. Første kontakt med laks var med en kar som heter Alf. Vi hadde fisket et par timer og det var helt dødt. Alf begynte dermed med høytlesning av en morsom mail han hadde fått av en kompis. Når han var halvveis i mailen smeller i venstrestanga og det skriker i snella. Vi er langt nede i den strie strømmen på sørsiden av valdet og laksen går i full fart oppover elva. Det blir litt stress i forhold til de 2 andre stengene, da laksen selvfølgelig går oppover på motsatt side av båten enn hvor stanga sto. Men det gikk heldigvis greit 🙂
Jeg ror inntil land og står med ett bein i båten og ett på land da laksen snur og går som ei kule nedover elva i den strie strømmen. Et stykke nedover stryket så girer den om og setter enda større fart før den glipper 😦
Når man får på en bra laks i denne strie strømmen så kjennes selv en mellomlaks ut som en gigant. Hvor stor denne var aner ikke jeg, men spør du Alf så var den i alle fall VELDIG STOR 🙂
Alf og kameraten Øyvind skulle etter planene hjem neste dag, men i følge YR og Storm skulle det komme myyye regn de neste dagene og dermed fikk vi overtalt dem til å booke om flybilletter og bli noen dager til 🙂
De 20-30mm med regn som skulle komme uteble, resultatet ble 3-4mm regn, dermed uteble også disse fantastiske forholdene vi var så sikre på skulle komme 😦
Til tross for at forholdene forble tilnærmet de samme som vi hadde hatt, fikk i alle fall Øyvind lønn for strevet med en laks på 7,2kg på sin siste økt før hjemreise. Mens Alf hadde sikret røykelaksen litt tidligere i juni 🙂
29 juni skulle jeg nok en gang ro på Heknin. Her var det et firma som hadde med seg ansatte for en dag på elva og det ble dermed mange forskjellige i båten denne dagen. Ikke alle var like ivrige på dette båtfiske. Når en kar som jeg ikke husker navnet på ble spurt om å bli med dro han litt på det før han sa ok, en liten tur da.
Han var riktignok en ivrig laksefisker og hadde fisket mye fra land i Namsen. Hadde erfart å miste noen store, men rekorden var på beskjedne 3-4kg.
Etter 15minutters fiske var vi kommet ned i den strie strømmen på valdet, i området ved undervannsskjæret. Det er ofte her det skjer og det gjorde det denne gangen også 🙂
Som vanlig var jeg litt usikker på størrelsen med det samme, men antok at det var en grei laks.
Vi kom oss i land i samme området hvor laksen beit på. Laksen går litt på kryss og tvers ute i den strie strømmen før den etter vert bare står der. Jeg går bort og sjekker bremsen ved et par anledninger, den er stram, men uansett er det umulig å få den nærmere land. Han står og pumper fisken og sveiver til han får krampe i armen, og må tidvis riste løs på armene for å klare å fortsette 🙂
Fisken var ved et par anledninger oppe og viste seg og til tross for kreftene i den, så kunne vi se at det ikke var veldig stor fisk. Jeg regnet dermed med at den var feilkroket.
Etter rundt 30 minutters fight så vi ikke noe annet alternativ enn å ta den med ned til enden av stranda hvor det er en stor bakevje. Her er det mange faremomenter som man i utgangspunktet ønsker å unngå, som kratt, en båt, samt noen røtter langs bunn.
Når vi fikk med oss fisken inn hit gikk ting lettere, selv om vi var farlig nært både båten og dette store krattet ved et par anledninger. Etter noen minutter var laksen i hoven 🙂
Laksen var en smellfeit og flott laks på 7kg som ikke var feilkroket, bare en fantastisk fighter 🙂
Laksen ble for øvrig tatt på en BeWa 80mm. Ut over denne laksen er det i all hovedsak wobbleren som aldri svikter, BeWa 85mm Tiger (i midten på bilde under) som har gitt mest hits i slutten av måneden, riktignok kun med 1 smålaks som tellende resultat.
Ellers så har denne juni måneden tydeliggjort at det ikke er noen fasit på hva laksen lar seg friste av…
Jeg hadde med meg en danske på valdet Nedre Vibstad tidligere i måneden. Han hadde med eget utstyr og når han skulle sette på wobblere spurte han meg om råd. Jeg plukker ut et par håndlagde wobblere på 7-8 cm og så plukker han selv frem en 15cm lang grønn Bomber. Denne her må jeg ha på sier han, for den hadde han tatt mye fisk på tidligere. Vel…, sier jeg. Det var vel kanskje på betydelig større og kaldere elv, sier jeg. Nå har vi 150kubik stor elv og temperaturer på godt over 10gr, dermed ønsker vi primært små wobblere med litt vilter gange, forklarer jeg, men poengterer at det er han som bestemmer. Dermed ble det ei stang med Bomber…
I løpet av økta tok vi en laks på rundt 6kg og gjett hvilken wobbler laksen foretrakk? Riktig, det var Bomber’n 🙂
Ellers så har jeg tidligere fortalt om hvor effektive Røde wobblere med sølvglitter er på brun elv. Den 21 juni, når jeg tok 2 storlaks på 1 times fiske, så startet jeg for sikkerhets skyld med 3 stk i denne fargen. 1 DD og 2 vanlige, men det var ikke før jeg satt på Pappegøya at laksen lot seg friste…
Hele den 21 og 22 hadde jeg uti minst en rød, men selv om jeg var i kontakt med mye fisk var det knapt noe interesse for de røde. I fjor under tilsvarende forhold skjedde nesten alt på nettopp denne fargen. Forstå det den som kan…
Nå har jeg vært hjemme på Gjøvik i en uke snart og om noen dager tar jeg med guttungen oppover til Namsen igjen for vår årlige tur 🙂 For noen dager siden så det ut som at vi skulle få drømmeforhold, men nå har dessverre YR ombestemt seg og dermed blir det sannsynlig vanskelig å lure laksen. Får trøste oss med at det var minst like håpløse forhold når vi var der for 2 år siden og da ble det storlaks på guttungen, så det er alltids snev av håp 🙂
Tight Lines !
Helge
Fiskekameratene 