Gleden av å ikke få fisk (på en uke)

Første økten er med en hyggelig kunde, Rolf Trygve, som hadde på fjorårest største laks på kroken (heeelt sikkert), men mistet den etter god fight. Fire timer på Krukåren, fra 04:00 til 08:00 går fort når man har mye hyggelig å snakke om, selv om fisken ikke biter. Det blir mye prat om den store vi mistet i fjor, og det er det nærmeste vi kommer laks. En økt, null napp. Krukåren tidlig Juni er jo normalt bankers. Ser frem mot neste økt.

Så en snøggtur til Intersport Overhalla – der skal det jo alltid handles litt, og i år ble det to nye komplette sett stenger med snelle som jeg fikk et godt tilbud på (jeg er et kjøpetryne)

12:00-16:00, en trivelig trønder, Ivar, jeg ikke har møtt før, nok en gang er det Krukåren som er valdet. Ivar er en som kan sine forretninger og det blir mye god prat om det og noen fiskeskrøner deles. Alltid så spennende med nye folk i båten, og hva de har å fortelle. Får man først praten i gang, så er det å sitte fire timer i båt med en fyr du ikke kjenner fra før en interresant øvelse. Og alltid like hyggelig! Vi forsøker oss på de tradisjonelle plassene med det utstyret vi begge har tro på – BEWA Tigern, Kineseren fra Bomber og en nyinnkjøpt Bomber for sesongen fra Tor i Sporten (må alltid kjøpe minst en ny wobbler der per sesong). Null napp også på denne økten. De snakkes om lite vann, men det er da fisk på elva.

Resten av kvelden er egentlig fri, men det er ledig økt på Krukåren (folk har avbestilt) så det å ro singleharling alene på Krukåren et par timers tid – Namsens beste vald, der vi tok opp mot femti laks på en dag samme dag i fjor er jo en drøm. Jeg ror alene – eneste båt – på Krukåren, fra 21-23 andre juni – helt utrolig flott opplevelse. Første dag er over, 10 timer uten napp.

Siden jeg har fisket en del år i Namsen, 18 for å være eksakt, og guidet de fire siste av de, så har jeg en del erfaring i hvor lang tid det kan være mellom vær fisk. Så jeg slår meg til ro med at det napper nok snart. I snitt har jeg ca 1 fisk i båten per 10 timers fiske i Juni, og så mister man noen og, så det er da bare å være utpå nok timer så skjer det noe…

Dagen derpå, nye kunder skal bli rodd, nok en gang avbestillinger så det blir med en økt denne dagen og. Vi har beveget oss opp på Sellæg-valdene og skal ro gjennom sone 1 og 2 – merker at det er lite drag i elva, og at det kan bli vanskelig å få på noe ja. Ingen andre roere har fått noe heller siste døgnet.
Trøste seg med praten og det gode livet på brakka etterpå. Det blir en del sjakkspilling med fiskekamerat Helge, som hadde en laks første timen, men deretter er uten kontakt med fisk han og.

Deretter er det planlagt to til tre økter hver dag, neste 8 dagene – og værmeldingen er ikke veldig lovende. Hva skal man gjøre a? Dra hjem igjen? Fisk får man nok ikke, er vi rimelig sikre på alle mann. Jeg går litt i kjelleren. Har satt av 10 dager til dette, drømmefisket, i en ellers hektisk hverdag, og så skal man sitte her oppe i Trøndelag og spille sjakk? Nei, vi må på elva. Tredje dagen er det ingen kunder, men jeg blir rodd av Helge en økt, og ror ytterligere to økter med singleharling. Ranum, OppDal Ristad, Sellæg. Wobbler, flue sluk. Alt skal forsøkes. Om du er i tvil, fortsatt null napp, og nå begynner det å nærme seg 25 timer på elva. Statistikken sier jo at det må skje noe snart.

Så kommer det en herlig trøndergjeng oppover som har vært oppover i mange år og som vi skal forsøke lykken med. Jeg får en ny bekjent, Roar, som jeg i løpet av de neste dagene ror tilsammen 12 timer med på elva, i ulike vald, men fortsatt uten hell. Normalt så bytter man kunde og roer på de ulike øktene, da det jo kan bli en del tørrprat om man sitter for lenge med samme person, og roersjefen, Rune, er den som bestemmer hvem som ror med hvem, men i dette tilfellet å finner vi en slags harmoni i det å være ute i samme uføret, lite vann på elva, men vi må jo fiske, og vi har noen av de flotteste øyeblikkene og samtalene jeg har hatt på elva (håper han er enig da) – til tross for at fisken ikke napper. Veldig fin tur med Øystein på sone 2 og han kunne fortelle om storlaksen han tok der på singelharling. Vi har trua vi!

Jeg har med hjelp av hyggelige kunder fra trøndelag kommet over misnøyen over lite vann og det negative fokuset og begynner nå egentlig bare å glede meg til neste økt (før eller siden så må det jo bli fisk) og den gode samtalen med neste kunde. Ikke har jeg vondt i ryggen eller armene heller, noe som enkelte år har vært et problem. Så er det og utrolig vakkert i Namdalen, og især Overhalla, med et rikt fugle- og dyreliv og en spesiell grønnfarge på trærne mener nå jeg da – særlig de som henger langs bredden der man ror stille forbi. Fiskeørn har rede med to unger i på et av valdene, flotte øyeblikk i morgengry. En bever som lurer meg til å tro at den er en laks når den hopper nær land, og jeg nesten treffer den med åra rett etterpå så den bråsnur. Elger langs veien, som jeg stopper opp og tar «speilelg» bilder av. Så kan man og ta seg tid til en joggetur og et slag sjakk med gode venner mellom øktene, bare man ror minst 8 timer på elva, hver dag. Slik går no dagan!

De to siste gruppene er en kombinasjon av unge voksne på Hyllenget og en erfaren gjeng på Sellæg, og de er alltid like hyggelige å ro på. Får noen fantastiske timer med Jakob på elva, og vi har så mye til felles, sammen med paret Turner og Carina, som sågar jobber i et firma jeg jobbet tidligere, og da vet du man har mye å snakke om. Jo nærmere man kommer avreise desto mer føler man nærheten til elven og har jo ikke lyst til å reise hjem. Tilbringer siste natten i et telt ved elvebredden.

04:00 Først er det Jan, som jeg har rodd på tidligere med hell, som skal tilbringe en økt med meg på et nytt vald, Øvre Vibstad. Han har med seg noen han deler økten med og som er småbarnspappa og grunder fra Snarøya, som aldri har fått laks før. Ei heller etter to timer med meg. Det er siste dagen, skal virkelig denne turen ende uten fisk…

En økt igjen , og en ny bekjentskap, Henrik, som er nyfrelst løper og vi har mye å snakke om – inntar båten. Dagen før har jeg rodd to økter på Jakob uten hell, og når vi skal i båten slenger jeg med leppa, jeg tror det er fiskeren det er noe galt med, så jeg bytter ut Jakob med Henrik. Sånn på spøk (ikke alltid lett å skrive en spøk, men dere skjønner vel tegninga) men nå skulle jeg uansett runde av årets sesong i Namsen og da med en ny fisker i båten. Henrik viser seg å være tidenes lykkebringer, for det er nå en gang slik med laksefiske at det gjelder å være på rett sted til rett tid, og å ha det trivelig i båten. For det første så prater vi om så utrolig mye hyggelig vi har til felles, at det hadde vært en historie i seg selv (stikkord: løping, reising, Ecotrail, AituTaki) så de fire timene går fortere enn man skulle ønske. Og selvfølgelig uten hverken napp eller fisk, så hvorfor kaller jeg han lykkebringer? Jo fordi hadde ikke han og Jakob byttet plass så hadde ikke Jakob fått den laksen han tok i båten nedenfor oss – så for Jakob var han en lykkebringer – og for mitt humør også – jeg kunne ikke avsluttet turen på en bedre måte.

Kort oppsummert, 9 døgn, over 70 timers roing, uten fisk, napp eller antydning til noe som helst. Allikevel, superhyggelig med særdeles mange gode stunder i båten og flotte naturopplevelser og sist men ikke minst godt kameratskap med kunder og i «rorbua». Mange fine timer alene på elva også – singelharling både dag og natt – et par timer i slengen (når man jobber som roer, og ror i pausene…)

Avslutningsvis, før avreise, en selfie med flotteste gjengen jeg bodde samen med gjennom uka på Hyllenget, og som selvfølgelig bidro med masse gode kommentarer, fiskeskrøner og tullprat; Rune, Even og Helge!

Namsen – jeg kommer tilbake!

Geir Jarle