Mine beste og mest minnerike laksefighter, topp 3

Siden vi er i desember måned og jeg på ingen måte er noen isfisker er det lite nye fiskeopplevelser å skrive om, så man får nøye seg med å mimre om gamle bragder enn så lenge.

Grong-Skottleiken-vinter-01-redigert1Jeg satt meg ned for å prøve å rangere noen av de beste og mest minnerike fightene jeg har vært med på i Namsen, enten som fisker eller som guide. Dette var neimen ikke lett… Hadde vel gjerne kunne blitt til en topp 10 liste, men for for å begrense meg litt i forhold til lengden på dette skriveriet endte jeg til slutt opp med en topp 3 liste. Alle disse 3 fightene har jeg skrevet om tidligere, men regner ikke med at noen har lest alt jeg har skrevet, så derfor samler jeg de altså her 🙂

Overraskende nok består lista av 1 mista laks og 2 laks under 10kg, altså ingen av de virkelig store. Det var faktisk nesten så det pressa seg inn en episode med en mellomlaks også… Med andre ord er det ikke alltid størrelsen som er det viktigste 🙂

11407069_361719810683704_489044252791802927_nHer kommer i alle fall min topp 3 liste med fortellinger om fightene og jeg starter med nr 3 og avslutter med opplevelsen/fighten jeg setter aller høyest 🙂

Nr. 3

Denne fighten er fra valdet Heknin på stor kald junielv. Når man får på en relativt stor laks på et vald med såpass stri strøm vil jo fightene ofte overgå det det meste og det er derfor flere fighter fra nettopp dette valdet som jeg vurderte på denne lista, men endte opp med denne.

487947_537850612904200_900138413_n
Dette bildet er ikke fra den omtalte dagen, da vi bedrev harlingfiske fra båt, samt at elva var betydelig større. Bildet viser for øvrig hva vi kaller sørløpet på Heknin. 

Denne gangen hadde jeg en Russisk turoperatør på besøk. Vi hadde hatt et par resultatløse økter før vi skulle på Heknin. Elva var relativt stor, men ikke større enn at vi kunne fiske på sørsiden av valdet også. Vi var helt øverst på valdet i det vi kan se er en stor flott laks går på. Vi velger å gå relativt raskt inn på land på denne sørsiden av valdet. Etter en god fight der oppe bestemmer laksen seg for å legge ut på langtur og skjærer nedover valdet i stor fart mot det vi kaller sørløpet, som du kan se på bildet ovenfor. Her er det valdig stritt og mange farer i forhold til å kutte sena på steiner osv og dermed var det bare å ta beina fatt og legge på sprang etter laksen.

Vi løper så langt det er mulig, hvor stranda slutter, litt nede i dette sørløpet. Her går hovedstrømmen stor og stri og så der det en stor, kraftig og bred bakevje inn mot land. Her står vi å fighter fisken i lang tid og måtte kjøre laksen knallhardt for å unngå at den skulle fare videre nedover, for da skjønte vi begge at løpet ville være kjørt.

Tiden går fort når man har det gøy og jeg aner derfor ikke hvor lenge vi sto med laksen der før den begynte å bli noe som lignet klar for landing, men det var leeenge! Etter hvert når den står ute i den strie strømmen kommer den opp i overflata og vi kan se at wobbleren sitter midt på langsiden av laksen. Den gikk med andre ord som ei oterfjøl i vannet. Ikke rart den var tung!!!

Så startet den virkelige utfordringen… Når laksen var sluttkjørt gikk den opp i overflata i stristrømmen og der kunne vi sveive den innover, mens den lå og slo oppå det hurtigflytende vannet. Men så kom overgangen til bakevja og der gikk den ned i vannet igjen og rett ut i strømmen på nytt. Jeg aner ikke hvor mange runder det samme skjedde, men det var helt klart at dette var en tilnærmet umulig oppgave. Det var ingen vei utenom, jeg måtte ut i elva, til tross for iskaldt vann og stri elv. Her ønsker du på ingen måte å falle, pga strømmer og temperatur!

I toppen av bakevja går det en sandbanke og jeg vasser ut med hoven til jeg har vann godt over skrittet. Jeg sto nesten helt inntil strømkanten og etter et par forsøk klarte vi å få laksen i hoven 🙂 En flott laks på over 9 kg, som var kroket så midt på blanksiden til laksen som er mulig å få til. Helt utrolig at 1 cm med lakseskinn kan tåle så hardt press!

942718_582687528420508_1636629844_n

Nr. 2

Denne fighten er fra sesongen 2017 på valdet Krukåren, og jeg har med meg en gjest i båten som heter Alf-Gøran. Han har vært en fast gjest hos oss i en årrekke og selv om det har blitt noen laks disse årene så har de store uteblitt. Like etter at økta starter får vi på en laks på 7 – 8kg som slipper rett før hoving og frustrasjonen var derfor stor.

IMG_7670Jeg prøver å oppmuntre han med at det er lenge igjen av økta og at jeg hadde troa på at vi skulle få et nytt forsøk. Forholdene var jo perfekte!

Og et nytt forsøk fikk vi, faktisk skulle vi få oppleve en av de mest minnerike fightene jeg noen gang har hatt på mine 17 år som laksefisker 🙂 Å klare å gjenskape fighten med ord er umulig, men jeg gjør et forsøk…

Det smeller på en laks som drar ut myyye line mens vi sveiver opp de andre stengene. Etter hvert skjønner jeg at vi må stramme bremsen for å stanse den. Like etter så snur laksen og kommer som en torpedo oppover elva. Ryggen på laksen er godt over vannskorpa i 40-50 meter oppover elva. Alf-Gøran har ikke sjans til å sveive fort nok for å holde stram line og dermed kan vi se lina fare oppover elva som en kniv gjennom vannet en halvmeter ved siden av laksen. Vi kunne klart og tydelig se at det var en svær laks, men vannspruten rundt denne ”torpedoen” gjorde det umulig å fastslå hvor stor. Om jeg skal våge meg til å tippe så vil jeg si at det var en 15+ laks.

Etter hvert dykket den ned, snudde og la ut på ny langtur nedover elva, før den nok en gang kom på samme måte i vannskorpa, slik at vannspruten sto. Var omtrent som å se den første runden i reprise.

Jeg har aldri sett noe lignende tidligere, og siden det var mange andre folk på valdet som fikk med seg det hele så fikk jeg bekreftet fra flere hold at dette var en relativt unik og rå fight 🙂

Laksen gikk deretter ned til bunns og der sto den. Vi fikk ikke rikket den på noen minutter. Jeg var redd den hadde gått ned bak en stein og sto og stanget. Vurderte om jeg skulle komme meg på nedsiden av den, men plutselig bestemte den seg for å ut på tur enda en gang. Den går i stor fart nedover og så PANG! Fisken var borte og det samme var wobbleren 😦

Etter at Alf-Gøran har fått ut litt frustrasjon nok en gang så sier han at nå må vi på land for å ta en pause og få samlet oss litt. Jeg ser over utstyret og kan klart og tydelig se at sena var skadet mot stein. 0,52 FluorCarbon tåler normalt litt, men dette ble tydeligvis i meste laget… Etter å ha fått samlet oss litt var vi begge enige om at dette var en fantastisk opplevelse vi ikke ville vært for uten 🙂

Som plaster på såret fikk vi på slutten av økta en mellomlaks på rundt 5kg.

IMG_7553
Her er Alf-Gøran og meg med denne trøstepremien. Om denne omtalte torpedoen vi hadde på hadde blitt med opp ville nok bildet blitt langt mer imponerende…

Nr. 1

Denne episoden er jeg ute på såkalt singleharling, altså rodde og fisket på egenhånd med med wobblere i enden av snøret.

IMG_7653Jeg hadde vært ute på elva ei god stund og befant meg i nedre deler av Sellæg sone 4, på sørsiden av elva når det smeller. Jeg får raskt inn de 2 tomme stengene og normalt sett ville jeg rodd meg over på andre siden av elva og landet fisken på en landfiskeplass vi kaller Lornskjæret. Men fisken bare raser i vei og nesten tømmer snella for sene uten å stoppe. Jeg hadde ferskt i minne en laks på 14,5kg som jeg hadde vært med på å ta på samme sted et par uker i forveien og var ikke i tvil om at dette var en betydelig større fisk. Jeg måtte derfor bare begynne å fighte laksen fra båten og holde meg ute på elva.

For å unngå at snella skulle bli tom måtte jeg stramme bremsen betydelig og laksen dro faktisk båten nesten på kryss over elva og over til den andre siden, mens jeg fightet den. Fisken var aldri oppe og viste seg, noe som ofte er typisk for en stor laks.

På et skjær nedenfor, som heter Trongbergskjæret, satt det et par markfiskere og jeg roper til dem at de må få opp snørene, for jeg hadde på skikkelig svær laks og at jeg hadde 0 kontroll på den. Ved et par anledninger kom laksen som ei kule imot meg, slik at jeg måtte sveive som en gal for å unngå å få slakk line.

Jeg vurderte flere ganger om jeg skulle gå i land, men følte at laksen var så langt fra ferdig at jeg ikke turte det, med tanke på at den fort kunne tømme snella for sene. Etter hvert hadde laksen dratt meg ned til Trongbergskjæret hvor disse landfiskerne satt og fulgte med. Laksen hadde begynt å bli noe roligere og jeg var fremdeles av den oppfatning om at det var min livs laks. Så jeg spurte om disse kara ville hjelpe meg. Turte nemlig ikke å ta noen unødige sjanser med en slik fisk, for denne ville jeg få opp.

11119240_368072823381736_1887937256_nBåten var så tett ved skjæret at disse kara fikk tak i båten relativt raskt og enkelt, slik at jeg kunne konsentrere meg om å fighte laksen.

Her på Trongbergskjæret går jeg opp på et høyt punkt, ca 3 meter over vannskorpa, mens hjelperen med hoven gikk ned til elvekanten. Slik kunne vi best ha kontroll, styre laksen og få landet den.

Etter en stund kommer laksen inntil land, men det er dypt der og jeg ser knapt fisken før vi har den i hoven og han snur seg mot meg. Jeg blir derfor stum, spørrende, litt skuffa og faktisk en tanke flau når jeg får se laksen. Jeg hadde jo gitt klart uttrykk til disse 2 kara om at dette var en sværing utenom det vanlige. Tror nok også de var litt overraska etter å ha fått med seg det meste av hva som hadde foregått.

Fangsten var riktignok en stor og flott laks, men det var langt fra den giganten jeg hadde forventet. En nygått og sølvblank laks på rundt 9 kilo, som jeg normalt sett ville vært strålende fornøyd med.

14046110_1038135602969753_7962508246088461789_nForklaringen på hvordan jeg kunne tatt så feil i forhold til størrelsen var hvordan den var kroket. Wobbleren satt nemlig i halefinnen.

Om jeg hadde mistet denne ville jeg nok ha omtalt den som 20+ laksen som glapp i ettertid 🙂 Uansett en vanvittig fight og opplevelse som troner øverst på lista mi!

Om et halvt års tid håper både håper og regner jeg med at Namsen vil sjenke meg med nye og minnerike opplevelser, slik som den har gjort hvert år eneste år siden vi startet. Jeg har i lang tid fulgt nøye med på værmeldinger i området som gir vann til Namsen og kan meddele at det har kommet myyye snø, noe som lover veldig bra for neste sesong 🙂

NB!

Om noen få dager så setter jeg meg på flyet til Costa Rica og selv om dette først og fremst er en familieferie så får jeg  garantert presset inn noen dagers fiske i mitt lille fiskeparadis, Barra del Colorado 🙂

Som jeg har skrevet mange ganger tidligere så er desember og januar av årets dårligste måneder for dette Tarponfisket der. Uansett er jeg overbevist om at det blir fantastiske dager med mye action og tellende resultat 🙂

Håper å kunne komme med noen rapporter og bilder derfra underveis. Gleder meg veldig!!!!!

Ønsker alle fiskegale lesere en riktig God Jul, Godt Nytt år og Tight Lines!

Helge

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s