Har tidligere skrevet om alle valdene jeg selv mener å kjenne godt, med unntak av valdet Oppdal/Ristad. Dermed får jeg prøve å skrive litt om det 🙂
For de aller fleste er valdet best kjent som kun Ristad valdet og grenser til Grandaunet i toppen og Sellæg sone 1 i bunn.

Valdet har kanskje ikke den høyeste stjernen blant de fleste fiskerne i Namsen, men selv så mener jeg det er sterkt undervurdert! Riktig nok må det være litt vannføring for at det skal fiske bra. Dette fordi vannet blir helt stillestående når vannstand er under 2-250 kubik. Det står alltid mye fisk på valdet og hvert år tas det en del store rugger der. Senest i 2017 ble det tatt en på 20kg her (på bilde under).
Når jeg startet som guide hos Namsen Adventure i 2012 disponerte vi dette valdet hele sommeren og siden dette er et stort vald med mange båter, så har det blitt maaange økter her. Tidvis litt for mange når vannstanden har vært for lav 😉 Siden 2015 har jeg ikke fisket like mye her, dette fordi valdseierne bestemte seg for å selge fisket online gjennom Inatur.no. Her kjøper også vi (Namsen Adventure) økter ved behov og dermed blir det heldigvis noen økter her hver sommer. Forskjellen fra tidligere er at nå fisker her kun når vi mener vannstanden er riktig 🙂
Valdet er 1150 meter langt og har som nevnt forholdsvis sakteflytende vann. Det går en djupåre langs den ene siden og som skifter side underveis. Valdet er relativt bredt hele veien, lite eller ingenting å sette seg fast i og er dermed et super enkelt vald å ro. Ypperlig for folk som ønsker å prøve seg selv med årene for første gang.
Valdet egner primært for dette harlingfiske med ulikt utstyr som fluer, mark, wobblere og sluk. I blant kan man også se noen som fisker fra land langs sørsiden i øvre del av valdet, men jeg håper at jeg ikke fornærmer noen når jeg sier at det finnes langt bedre landfiskeplasser mange andre steder i Namsen.
Djupåra går langs nordsiden av Grandaunet, men siden elva svinger omtrent i valdsgresa så krysser den elva og går langs sørsiden av Ristad ned til nedre del av valdet. Akkurat her i valdsgrensa på toppen, hvor strømmen og djupåra skifter side, er det relativt grunt i midten av elva, og er et av valdets aller beste plasser. Personlig så syntes jeg det er litt vanskelig å peke ut akkurat punktene hvor du skal fiske godt på dette valdet da fisken nesten kan ta over alt, men det er selvfølgelig noen områder hvor laksen tar litt oftere enn andre steder 🙂 Hovedregelen er her som alle andre steder at man i all hovedsak fisker innover mot grunnsiden (nordsiden) når det er veldig mye vann og det går fisk, mens man fisker den dype siden og inn til hvor du ser det begynner å bli grunnere på lavere vannstand og klart vann.
Områdene jeg vil fremheve som de beste er fra toppen og hele veien gjennom denne lange slakke svingen og ned til du kan se et hvit ”sveitserhus” på sørsiden av elva. Dette er snakk om ca 400m nedover fra toppen. På dette strekket vil du se en liten bekk som kommer ut på sørsiden, hvor man bør fiske ekstra nøye. Også området mellom et nytt lafta hus som har kommet opp det siste året, som også er på sørsiden av elva, og ned til dette omtalte sveisterhuset, distanse er ca 100-150m. Deretter ror jeg meg noe raskere gjennom de neste ca 150 meterne, frem til man kan se en benk på nordsiden av elva i kanten av jordet, som noen av valdeierne sikkert har satt ut for noen hyggestunder. Er i alle fall ikke brukt av fiskere 🙂 Her er det relativt grunt langs nordsiden og det må være noe vannføring før man kommer til på rette plassen, men har du 3-400 kubikk med vann så se etter krusninger i vannskorpa som lages av noen større steiner, for her står det fisk 🙂 Videre nedover her kan du fiske stort sett hele bredden, men i starten vil det være grunt langs nordsiden før det også her blir dypt.
Når du er ca 150m ovenfor båtbrygga vil du se ei stor granbuske med knekt topp på sørsiden av elva. Ut for den fra sørsiden og ut mot midten av elva har jeg tatt mye fisk og er et område jeg bruker mye tid. Faktisk var min personlige rekord i mange år tatt nettopp her.
De neste meterne ned til båtbrygga er også bra i hele bredden, men etter du har kommet ned til brygga skifter strømmen og djupåra side igjen og dermed er det mot nordsiden som gjelder, i alle fall etter at vårflommen har gitt seg. En yndet plass på dette valdet er også helt i bunn av valdet på nordsiden hvor Ristadlornet kommer ut. Her blir det en stor høle hvor mange laks har blitt tatt opp gjennom årene. Selv har jeg ikke så mange laks på samvittigheten akkurat der, men disse siste 100meterne av valdet hvor strømmen skifter side og der er relativt grunt har vært veldig bra. Dette området funker også på mindre vannstand med fluer i enden av snøret 🙂
Selv om det er viktig å fiske godt inntil kantene, spesielt på djupsida så har i alle fall jeg erfaring med at mye av laksen jeg har tatt på Ristad blir tatt relativt langt ut mot midten av elva.

Et par fiskehistorier fra valdet må vi vel også ta med 🙂 Denne gangen skal jeg ikke skrive om historier hvor jeg selv har vært direkte involvert, men hvor et par av mine kolleger hos NA er i fokus.
Den første historien er fra 2-3 år tilbake og var den 1 eller 2 juni på stor kald elv. Gjesten som satt i båten var en trofast kunde gjennom flere år og selv om han har hatt mange gode opplevelser hos oss, så vil nok dette være den han husker best 🙂
Omtrent rett ut for båtbrygga, hvor det faktisk er relativt stritt på stor elv hadde det gått på laks. Gjesten sveiver inn den ene stanga uten fisk og skal sende den til roern, men ivrig som han var slapp han stanga før roern hadde rukket å få tak i den. Dermed forsvant den til bunns… Den andre tomme stanga gikk det bra med og dermed kunne kampen med laksen starte. I starten hadde vel alt gått normalt for seg, men det hadde vært tungt og de regnet med at det var en stor fisk. Etter hvert hadde fisken bare stått og vært nesten umulig å rikke. Noen ganger hadde de fått den med seg noen meter til siden før den hadde gått tilbake. Slik hadde de drevet i godt og vel 1,5 timer og roern fortalte meg at han aldri noen gang tidligere hadde vært så sliten. For som nevn er det stritt her og han kunne ikke sige videre nedover i fare for å gå tom for sene. Å gå inn til land var ikke noe alternativ da fisken ikke ville være med. Eneste mulighet var å ro seg rett oppover elva mot der fisken sto.
Selv om det ikke er noen enkel sak å både ro i stri strøm og hove laks samtidig klarte de faktisk på få den i hoven etter mye og hard jobb. Og da fikk de omsider svar på hvorfor denne kampen hadde vært så unormalt hard og rar. Wobbleren på den stanga de mista uti elva like etter laksen hadde bitt på hadde festet seg på sena som fisken satt i, for deretter glidd helt ned til laksen og festet seg i snuta til laksen. Deretter hadde stanga festet seg i bunn og sto som et anker høyere opp i elva 🙂
Etter å ha fått løs begge wobblerne som satt festet i den over 11kg´s tunge laksen kunne de ro seg oppover slik at de fikk løs stanga og berget den også 🙂 Kan også ta med at selv om de berga stanga de mista uti, så sørget fiskeren for å knekke en stang i det de gikk i land 🙂
Den andre historien jeg tenkte å fortelle om var i august for noen år tilbake og forholdene i elva var kanonbra etter en lengre periode med regn. Vi hadde fått en gruppe med 7 fiskere på besøk og siden det var på slutten av sesongen hadde vi ikke nok guider. Etter å ha kontaktet alle vi tidligere hadde brukt var vi fremdeles i mangel på 1 guide. Vi spurte dermed kokken vår om han kunne ro en økt, men selv om han har fisket noe fra land, så hadde han aldri tidligere engang vært med på dette harlingfiske fra båt. Verken som fisker eller roer.
Etter litt diskusjoner sa han ja og planen var at han skulle bli med til Ristad, som er et enkelt vald og ro. Her skulle han skulle ro bak en av våre mer erfarne guider og gjøre som han.
Jeg monterte opp 3 stenger til han og satte på 3 av mine private wobblere som jeg ikke var så redd for å miste. Må innrømme at jeg var veldig skeptisk til dette prosjektet, men vi hadde ikke noe valg…
Selv fisket jeg på et annet vald og viste lite om hvordan dette hadde gått, men når økta var ferdig og alle guider med sine respektive fiskere kom tilbake skulle vi få svar 🙂
Fisket hadde vært helt vanvittig bra for alle mann, flere av oss hadde fylt kvoten i god tid før økta var ferdig og laksene ble lagt på rekke utenfor Hyllenget etter hvert som de ulike kom tilbake. Kokken med sin fisker var de siste som kom. De gikk rolige mot oss og stilte seg til å beundre fangsten til alle oss andre uten å si noe om hvordan det hadde gått med dem selv. Vi andre var jo så gira at vi glemte lenge å spørre hvordan det hadde gått, men etter en stund spurte jeg om det ikke ble noe på dem. Joda, det ble da litt sa han rolig og gikk mot bilen for å hente fangsten. Tilbake kom han med 3 storlaks og noen småtasser, den ene av dem var faktisk den nest største som gruppen fikk på totalt 3 dager med bonaza fiske. Husker ikke helt vekten, men tror den var rundt 9kg.
Først og fremst ble vi jo veldig glade på hans vegne, men siden vi alltid er strenge på dette med kvoter så måtte jeg jo spørre hvorfor han ikke hadde gitt seg etter de 2 første store.?!?!? Hva, sier han har man ikke lov til å ta mer enn 2 store? Kvoter hadde vi vist glemt å informere han om, var vel i realiteten ingen som hadde trodd at det skulle bli noe problem med han som roer 😉 Så feil kan man ta!!! Ikke kan vi skylde på fiskeren heller, siden han var en førstegangs laksefisker fra Danmark 🙂
Fant ikke igjen mer enn dette ene bildet fra disse dagene og dette må derfor være fra en av de andre øktene vi hadde disse med dem, siden det her kun er 3 laks med litt størrelse på 😦
Disse 3 dagene som gjestene var på besøk hos oss er nok de blant de beste dagene jeg noen gang har opplevd på Namsen og jeg tror knapt en eneste økt ble gjennomført uten tellende resultat. Ristad ble brukt med 4 eller 5 båter på hver av øktene og viste med all tydelighet at det står myyye laks på dette valdet 🙂
Abefales på stor eller mellomstor elv!
Tight lines!
Helge
1 kommentar