Har tidligere skrevet om ulike vald i Namsen og tenkte denne gangen å ta dere med til valdet hvor jeg og kompisgjengen fra Dokka for alvor ble bitt av denne laksegalskapen. Valdet som ble vårt faste tilholdssted for sommerens største begivenhet i over 10 år. Valdet heter Foss/Engstad og kan anbefales på det sterkeste for det tidlige junifisket!
Skal etter beste evne prøve å beskrive valdet og prøve å komme med noen tips i forhold til hvordan man fisker dette fantastiske valdet på en god måte.
Etter vår debut som laksefiskere i Driva høsten 1999, begynte Geir Jarle og jeg å diskutere om vi skulle gjøre alvor av drømmen om å få til en fisketur til Namsen. Vi hadde hørt at dette var dyrt og regnet med at det kunne bli vanskelig å realisere siden vi begge var fattige studenter på denne tiden. Valgte likevel å sjekke litt og fant en hjemmeside for valdet Foss/Engstad som vi syntes så ut til å være et veldig flott sted. Til vår store overraskelse var jo heller ikke prisen så ille. Mener å huske at det kostet 1200kr for leie av vald med 1 båt + 1 landfiskeplass pr døgn. Dette var jo ideelt for 3 pers med en døgnpris på 400kr hver.
Vi booket fiske for juli måned i år 2000 og selv om vi ikke gjorde noe stort innhugg i laksebestanden dette første året så ga det mersmak og ble vårt faste tilholdssted frem til jeg startet å jobbe for Namsen Adventure i 2012. Om jeg ikke hadde begynt å jobbe der så ville vi sikkert fisket på dette valdet fremdeles.
Foss/Engstad er først og fremt et storlaksvald som trenger mye vann for å fiske godt. Dermed er valdet på sitt aller beste tidlig i juni, når vi som regel har mye og kaldt vann. Valdet fisker aller best på 4-500kubik eller mer, siden dette er et relativt dypt og stilleflytende vald de fleste steder. Går vannstanden under dette blir vannet veldig stillestående og vanskelig å fiske riktig.
Om jeg husker rett så er valdet 1,2km og grenser til Bertnem i øvre delen og Foss/Melhus i nedre delen. Videre nedover har du Grande valdene. Starten av valdet ligger i en kraftig sving. Her og nedover ca 400m er det fylt opp med store steiner langs yttersvingen på sørsiden av valdet for å forhindre at elva skal grave seg utover. Det er langs denne kanten hvor djupåra og den sterke strømmen går. Jeg er blitt fortalt at elva var noe smalere her tidligere og at det har vært laget tilsvarende kant med steiner hvor elva gikk tidligere, men at dette hadde rast ut. Dermed ligger det mye store steiner langs bunn her og lager ideelle plasser for laksen. Bakdelen er at det er lett å sette fast her om man fisker dypt 🙂
Hovedstrømmen i denne svingen er relativt smal og på nordsiden av elven en stor og bred bakevje. Før man lærer seg hvordan man ror her så er det faktisk ikke så lett å fiske seg godt nedover. Men når du knekker koden så er disse første 400 meterne vanvittig bra. Den aller beste plassen i dette partiet er kanskje helt i valdsgrensa, helt inne ved land på sørsiden og er ett av de stedene på valdet jeg har tatt aller mest laks. Slipper ikke øya av venstre stangtupp når jeg legger inntil kanten der 🙂 Hele dette øverste partiet er også ypperlig for landfiske. Å stå langs denne kanten med mark er veldig bra, selv om man må regne med å sette fast en god del 🙂
Hele området ned til gapahuken, som ligger oppe i skogkanten på sørsida, er vært å fiske nøye og det er som nevnt sørsiden av elva ned hit som gjelder. Her er det relativt dypt og god strøm, samt ideelle bunnforhold hvor det står mye laks.
Så kommer ”midtsonen” hvor øvre delen av den kanskje ikke er det mest spennende partiet på valdet. Her kan man fiske noe bredere selv om det fremdeles er dypest på midten og mot sørsiden av valdet. Vet det er lagt ut noen store steiner i øvre del av denne midtsonen rundt 20m ut fra kanten på nordsiden. Har blitt fortalt at jeg må fiske godt rundt disse på stor elv, men jeg kan ikke huske at det har blitt gjort med særlig hell. Jeg pleier uansett å fiske meg gjennom hele denne midtsonen, men faller nok noen flere høydemeter for hver kryssing enn andre steder i elva. I alle fall de første 200meterne nedenfor denne gapahuken. Fisk er det absolutt mulig å ta i dette området når det går fisk, men det er ingen spesielle steder hvor du vet at den står.
I de nedre deler av denne midtsonen, hvor vi begynner å nærme oss ”campen” på nordsiden av elva og du kan se en stor furu på nordsiden av elva (”Campen” er hvor det alltid står en campingvogn, det er en båtplass, hvor man ofte kan finne bensin til båtene og som er stedet hvor veien til valdet kommer ned fra nordsiden). Her kommer du inn i en ny godplass på valdet. Jeg pleier å starte å fiske nøye ca 50 meter ovenfor campen og furua. Her kan laksen ta i hele bredden, men den virkelige gromme plassen hvor det nesten alltid står en skikkelig rugg er når du begynner å nærme seg sørsiden i området rundt denne høye furua. Der er det en høle hvor flere enn oss har fått oppleve virkelig stor fisk på kroken 🙂 Dette er nemlig plassen hvor mine 2 gode kompiser Geir Jarle og Odd tok den tidligere omtalte laksen på 22,8kg på vår tur i 2010 🙂
De neste meterne nedover er bra i hele bredden, det blir riktignok noe grunt helt inne ved kanten på sørsiden, men de er verdt å få med seg. Hovedstrømmen skifter her side og du får et relativt bredt felt med god strøm i midten av elva, hvor det er noe grunnere. Plasser som dette er jo alltid bra og dette er ikke noe unntak. Her får du også en høle inne ved nordsiden av elva som kan være en veldig giftig plass.
Når vi er gjennom dette området hvor elva skifter side og hovedstrømmen går langs nordsiden av elva er det dypt og erfaringsvis vanskelig å få laksen til å bite. I alle fall de første 100meterne. Om jeg skulle prøve meg på Foss/Engstad igjen i dag ville jeg i alle fall ha prøvd meg med noe dyptgående her. Kommer du deg derimot litt lengre ned på denne nedre delen så er du på plassen hvor de aller fleste bruker mest tid på valdet. Her er det nordsiden av valdet som er det dypeste og er stamplass for mye laks, men for laks som går så kommer nok de fleste av dem fra midten av elva og mot sørsiden. Jo lengre ned om valdgrensa du kommer jo bedre blir fisket.
Øvre delen av valdet nedenfor (Foss/Melhus) er jo også en vanvittig bra fiskeplass og det kan ofte være litt frustrerende å komme ned mot denne gromplassen når fiskerne på Foss/Melhus sørger for å kaste seg ut i båten å ro frem og tilbake i valdsgrensa når de ser du kommer nedover dit, slik at du selv ikke helt kommer til der du selv ønsker å være. Dette varierer jo i forhold til hvem som er der, men skjer dessverre alt for ofte…
Slik jeg har forstått det så er det mange av fiskerne på Foss/Engstad som aldri er oppe i øvre del eller midtsonen på valdet, men fisker kun her i de nedre deler. Helt nederst på nordsiden kan du også se en liten bergvegg. Utenfor denne er en stor høle hvor det som regel står en skikkelig stor rugg, men den har vært en umulig oppgave å lure for meg og mine kamerater de årene vi har vært der. Men det står mye stor laks rundt om i dette partiet så her er mulighetene svært gode om forholdene i elva er bra!
Nederst langs sørsiden finnes det også en flott fiskekamp med gapahuk, sitteplasser osv og er plassen for de fleste fiskerne på både Foss/Engstad og Foss/Melhus. Selv bruker vi gapahuken som ligger 800meter høyre opp langs sørsiden. Standarden på den var ikke all verdens de første årene vi var der, men etter å ha gitt en av valdseierne noen ideer om hvordan det kunne bli en fantastisk plass så ble det nettopp det 🙂 Et stort terrassegulv som er bygd opp på påler i den bratte skråningen og gjør at man har en fantastisk utsikt utover hele valdet 🙂
Foss/Engstad har for meg og disse fiskeglade barndomskompisene mine vært gjenstand for årets høydepunkt i over 10 år. Det er noe spesielt når kameratene du har vokst opp sammen med, som etter hvert er spredd utover hele landet, skal samles, dra på tur og bedrive en felles lidenskap. Blir rett og slett ikke bedre!
Det aller største høydepunktet på disse årene har jeg skrevet om tidligere når vi tok laks på 22,8kg, 11,5kg, 9,3kg og 8kg på ei juni natt i 2010. Skal ikke skrive mer om denne turen, men om du skulle ha lyst til å lese om den så finner du den her.
Kunne fortalt mange historier fra våre turer til Foss/Engstad, da samtlige av oss har hatt noen av våre beste fiskeopplevelser der. For flere av oss ble vår første laks tatt der, for de fleste vår første storlaks og for noen er vel fremdeles den personlige rekorden fra dette valdet 🙂 Men om jeg skal fortelle et par historier fra valdet må det bli om en laks vi mista, samt om min foreløpig siste fisketur på valdet da jeg og en kamerat fra Grong deltok på overvåkningsfiske her for et par år siden.
Husker ikke helt hvor mange år siden dette var, men det var på den tiden hvor vi fremdeles gjorde mange nybegynner feil. I båten var det i alle fall Geir Jarle som satt med stengene og jeg som rodde. Vi hadde fisket oss gjennom hele valdet og nærmet oss denne omtalte valdsgrensa i nedre del av valdet. Vi hadde valgt å fiske med mark og søkke. Riktignok på en måte som er feil 🙂 Når man fisker med mark og søkke skal man selvfølgelig sitte med stanga i hånda, slik at man kan gi litt sene eller senke stanga når man kjenner at fisk tar marken. Vi hadde derimot valgt på fiske med mark på 3 stenger samtidig, hvorav 2 av stengene sto i stangholderne. Uten at noen av oss ser at noen fisk tar marken ser vi plutselig at en av stengene i stangholderen står i bøy og at sena begynner å tikker ut i samme tempo som vi ror når vi krysser elva. Med andre ord så var det ingenting som tydet på at det var noen fisk, men heller at det var morder jord vi hadde fått på kroken.
Geir Jarle røsker litt i stanga for å prøve å få det løst, men det satt bom fast. Sveivet derfor opp de to andre og satt kursen på båten mot området vi satt fast. Når vi kommer dit prøver Geir Jarle å røske litt i ulike retninger, legge press på for å slite osv. Men med 0,50mm sene så var ikke dette lett. Når vi er rett over stedet hvor vi sitter fast tar jeg tak i sena og drar alt jeg klarer, men da kommer den litt opp. Akkurat som om du sitter fast i ei grein eller lignende. Jeg får dratt den så høyt opp at svervillen hvor en sene går ned til markkrok og den andre går ned til søkket er over vann. Det vil si at kroken var rundt 1 meter under vannskorpa. Jeg var fremdeles overbevist om at vi satt fast i en grein eller noe lignende og hadde ikke vært inne på tanken om at det kunne være fisk før det smalt kraftig og for nedover stryket på Foss/Melhus i et vanvittig tempo. Geir Jarle sa han kunne kjenne søkket slo nedi steinene når laksen for nedover stryket og og like etterpå så sa det pang… Som de amatørene vi var hadde vi brukt samme sene ned til søkket som ned til markkroken, samt som på resten av snella, resultatet var at sena røk i kunten over svervillen 😦 Vi gjør ikke denne feilen igjen!!!
At dette var en gigant av en fisk har jeg aldri vært i tvil om, selv om vi aldri så den. For det første pga måten den sto og stanget og for det andre det tempo den hadde nedover Foss/Melhus med nesten full brems på snella, etter vårt forsøk på å slite av sena mens vi trodde vi satt fast. Hvor stor får vi aldri svaret på, men jeg har i alle fall aldri senere opplevd en laks som har oppført seg på denne måten. Ikke så mye som et lite utras etter at den tok marken, ei heller noen form for rykk i stangtuppen…
Antall laks vi fikk og hadde på i løpet av disse 2 dagene husker jeg ikke, men kan love at du ikke opplever mange dagene i løpet av fiskesesongen som overgår dette høstfisket. Laksen blir mer og mer aggressiv utover høsten og til tross for lav vannføring osv så er det ikke så vanskelig å få tellende resultat.
De aller fleste av laksene vi hadde på var i området omkring 200m opp fra valdsgrensa langs kanten på nordsiden hvor det er dypt og relativt stilleflytende vann. Viste jo fra før at det står mye fisk her, men de har ofte vært vanskelige å ta der. Tenkte for meg selv at neste gang jeg skal fiske på Foss/Engstad i sesong så skal DD være med å brukes i dette området.
Det absolutte høydepunktet vi hadde under dette overvåkningsfisket var når en hu-laks på omkring 15kg beit på. Vi brukte disse DD´ne kun 8-10 armlengder (6-7m) bak båten og når en laks på denne størrelsen går på og velger å gå rett oppover elva på motsatt side av båten med en gang den tar, så var jeg overbevist om at stanga skulle brekke. Det gjorde den merkelig nok ikke og vi kom oss i land for å fighte fisken. Hadde en god fight med den før den slapp akkurat i den vi skulle lande den. Vi bruker ikke hov under dette fisket og dermed kan slikt skje… Men laksen skal jo slippes fri igjen etter et par skjellprøver så det tok vi ikke så tungt 🙂
Avslutningsvis må jeg bare få legge med en kort liten video fra en av turene våre på Foss/Engstad med kompisgjengen fra Dokka, som jeg fant igjen nylig. Dette dreier seg ikke om fiske, men så hender det jo at vi bedriver mye annet tull på disse turene 🙂 Videoen er fra stedet vi pleide å bo og hvor husbonden hadde laget seg potetkanon som vi skulle få teste 🙂
Tight lines!
Helge
Fiskekameratene 