Reisebrev Costa Rica 2012/2013

Før jeg begynte å poste bilder og fortelle litt om mine turer på Facebook hadde jeg for vane å skrive reisebrev. Disse sendte jeg til min familie og beste venner. Dette begynner å bli noen år siden og ante faktisk ikke at jeg hadde noen av disse lengre. Men for noen dager siden fant jeg igjen et av de siste brevene jeg skrev på min PC og publiserer derfor deler av det. Den delen av brevet som har med fisketurene i alle fall 🙂

Har nok skrevet om deler av dette tidligere, men her litt mer detaljert og ferskt 🙂 Turen er fra julen 2012/2013.

Mellom jobben som bleieskiftarbeider så har det selvfølgelig blitt litt tid til gode restauranter, bading, FISKING og andre flotte opplevelser. Mye pga en snill kone og hjelpsomme svigerforeldre 🙂

Turens aller første og største opplevelse var selvfølgelig til mitt lille paradis her i CR, som jeg har fortalt mange historier om tidligere, Barra del Colorado. Som vanlig bor jeg blant de fattigste av de fattige hvor comfort og luksus er et ord de ikke forstår betydningen av. Skulle ønske jeg kunne sende 1000 bilder av stedet slik at dere forstår litt mer hva slags sted dette er, men vi får prøve med ett beskrivende bilde i første omgang.

img_6219

Før jeg begynner å fortelle mer om stedet og fiskingen så går jeg et døgn tilbake.

For å få begynt fiskingen så tidlig som mulig den 18 des. så ble jeg enig med guiden min om å dra til Cariari, som er litt nærmere Barra, dagen før dagen. Var litt skeptisk siden jeg vet at dette ikke er det tryggeste stedet på jorden og på ingen måte noe sted for turister.

Clifford (guiden min) skulle møte meg der og han skulle booke et ok hotell for meg før jeg ankom. Når jeg kom dit hadde han funnet ut at det var bedre at jeg bodde hos hans familie der. Der bodde hans mor, søster, hennes datter og datterens 3 barn. Altså 4 generasjoner i et lite og fattigslig hus. Ingen av dem kunne for øvrig engelsk. Når jeg kom satt alle sammen og så på TV. Siden vi skulle ta bussen kl. 03.30 så gikk jeg til sengs ca kl. 21, men etter noen øl tidligere på dagen måtte jeg opp å tømme tanken rundt midnatt. Da satt hele familien fremdeles å så på TV. Når jeg så sto opp kl. 03.00 satt de enda å så på TV og jeg syntes dette var litt rart. Hadde de stått opp for å ta forvell med meg eller var saken det at jeg hadde tatt huets eneste soverom??? Dette fikk jeg aldri svaret på, men når jeg tenker på det så hadde jeg et relativt stort soverom med dobbeltseng å det hele…

Clifford bestilte taxi til oss for komme oss til busstasjonen som er ca 200 meter unna og jeg spurte om hvorfor vi ikke kunne gå. Han ser nesten dumt på meg å sier at han aldri ville gå ute her mens det var mørkt…

Så var det 2 timer med buss innover i jungelen på en helt ubeskrivelig dårlig vei og så en snau time med «båtbuss»

For enkelte er verden mer grusom enn for andre

Har tidligere fortalt om denne dama som jeg spiser alle måltidene mine hos. Hun mistet for noen år siden mannen sin og den ene sønnen ute på havet der jeg fisker. Siden sist jeg var der har hun mistet et barnebarn ute på havet og natten jeg tilbrakte i Cariari ble nok et barnebarn drept. Denne gangen skutt i hodet og drept. Mest sannsynlig hadde han vært involvert i en av disse narkobandene som opererer i Limon litt lengre syd for Barra. Jeg traff henne før frokost og viste ikke noe om dette da. Spurte som vanlig om alt var bra med henne og hun svarte : ja takk Gud alt er bra med meg. Så dro hun like etterpå til Limon for å begrave nok et barnebarn. Annen familie steppet for øvrig opp og tok hånd om denne lille «restauranten» hennes mens hun var borte. Under et bide av huset hennes hvor hun driver restaurant og hvor 3 generasjoner bor ( 6 personer ).

14716_309400425843278_1922610684_n

Dette er på ingen måte det ideelle tidspunktet for å dra på fisketur til Barra. Havet er stort sett for røft og det kan være vanskelig å komme utpå. Når havet er slik så er også Tarponen spredd all over i jakten på mat, altså ikke disse store stimene som jeg er vant med fra mai måned. Jeg dro dermed uten store forventninger til selve fisket.

img_1526Når vi kom oss utpå så vi noen Tarpons som rullet her og der. Jeg fisket med jigg, mens guidene Roy og Clifford fisket etter sardiner som skulle brukes som agn. Vi fikk en sardin relativt raskt, men på resten av min 2 dagers fisketur klarte vi ikke å få tak i mer agn. Denne sardinen var det for øvrig en Baracuda på 4 – 5 kg som tok. Hadde den helt oppe ved båtripa en stund, men den kappet snøret før vi rakk å få den ombord. Barracuda er for øvrig ingen god fighter, omtrent som ei gjedde. Bra trøkk ei lita stund og så blir den fort sliten.

Før lunsj hadde jeg på en fin tarpon på jigg som gutta anslo til å være på rundt 70kg og så var jeg borti et par til. Etter lunsj var det helt stille fram til dagen var nesten over og jeg hadde fisket i nærmere 12 timer. Men så rykket det forsiktig i stangtuppen og jeg sveiver som f… før jeg gir et par kraftige motrykk. Så blir det veldig tungt og så ser du sena går opp mot overflaten og så kommer en 60kgs Tarpon som et prosjektil opp fra vannflata og høyt opp i været. Da er det selvfølgelig viktig å reagere umiddelbart med å gi sene, ellers vil det mest sannsynlig være takk for denne gang. Etter mange fine hopp og noen turer ned i dypet, samt lange utras måtte den til slutt gi tapt etter en drøy halvtime. Kjørte den ekstremt hardt, skrur på bremsen på min Calcutta 700B til man nesten ikke klarer dra ut sene med håndkraft og så legger jeg tommelen på spolen for å stoppe det helt opp når jeg ønsker å få den med opp. Du kjenner likevel når den ønsker å gå og da lar du den selvfølgelig få lov til det.

537606_309352205848100_1347604415_n

Synnes alltid at fiskene blir seende så små ut på bilder, men kan love deg at en muskelbunt som denne i live, sleip osv føles mye større og tyngre ut enn den ser ut til på bilde 🙂 Du ser jeg presser fram verdens bredeste smil, men i virkeligheten så er det mer en grimase som følge at jeg anstrenger meg som jeg aldri har gjort før 🙂

60kgs Tarpon er selvfølgelig ikke noen kjempefisk her, men en fantastisk start på turen, hadde som nevnt ikke turt å håpe på noe fangst i det hele tatt. Men som alltid leverer Barra del Colorado varene!

Jeg bodde på det samme stedet som tidligere, et sted med relativt god standard for Barra å være. Seng med en litt for hard madrass og noen manglende planker som holder madrassen oppe. Dusj med kun kaldt vann og i stedet for vanlig sluk et halvstort hull i gulvet hvor du har god utsikt til hva som befinner seg på bakken under huset. Ellers hadde de oppgradert med AC, en enormt stor kasse på hjul som sto midt på gulvet. Støyen fra denne AC’n var litt voldsom, så når jeg skulle sove så måtte den av 🙂  Noe støy er det uansett, som bjeffende hunder, haner og skrikende apekatter osv, men man sover faktisk bra uansett etter en lang dag ute på havet 🙂

img_6215

Alarmen er stilt til kl. 05.00 slik at vi rekker en rask frokost før soloppgangen når vi starter fisket.

Fisket startet veldig bra denne dagen med noe som skulle bli turens absolutte høydepunkt, første Tarpon på fluestang 🙂 Etter en halvtimes fiske rykket det til i fluestanga og den satt. En drøm skulle bli til virkelighet, å fighte en Tarpon på en enhånds fluestang 🙂 Riktignok en fluestang noe kraftigere enn hva vi er vant med på østlandet. En 9 fots Ugly Stik #12, denne klarer du ikke å knekke om du prøver. Fisken oppførte seg omtrent som den forrige, men likevel så anneledes med dette utstyret. Etter en snau time så var den i båten også. Denne var «kun» på 50kg men likevel en fantastisk opplevelse. Velger heller et par flotte bilder av selve fighten i stede for selve fisken da denne var mindre enn den forrige.

Hadde ellers på 3 fisker til på flua i løpet av dagen og den ene satt slik at jeg fikk jobbet litt med den. Denne var stor og hadde noen skikkelig fine hopp, samt et vanvittig utras før det slapp. En stor yellowbelly Tarpon sa guidene, dette skal være den typen som gir de beste fightene.

Ellers ble det ikke flere fisker på denne turen. Men etter to dager og i overkant av 20 timers fiske i steikende sol og litt for lav faktor på solkremen så var dette nok for denne gang. Har uansett vært en fantastisk tur til Barra, selv om det ikke ble så mange fiskene denne gangen 🙂 Har allerede begynt å fundere på om det må bli en tur til før jeg skal hjem til Norge…

Så ble det ett par dager i San Jose før vi skulle til stranda igjen. Ikke mye å fortelle om SJ annet enn selve trafikken. Den har i alle fall blitt så ille at jeg ikke skal prøve å forklare det, men en dag så jeg noe jeg aldri har sett før i CR. 2 kvinnelige trafikkpoliti som sto og dirigerte trafikken. Dette var to flotte unge damer iført sorte tights, sko med høye heler og ellers fint oppsatt hår og sminket ansikt. Tenkte for meg selv at dette kan umulig ha noen positiv innvirkning på trafikksikkerheten, da tross alt rundt halvparten av bilistene er mannfolk 🙂

Etter et par dager i San Jose hadde min gode venn Allan Ortega ordnet, via en av sine gode kontakter, en gratis fisketur på Stillehavssiden. Denne kompisen hans var en kar fra USA som driver å arrangerer eksklusive fisketurer i CR deler av året. Allan skulle selvfølgelig være med, men som alltid endret planene seg i siste liten og Allan meldte avbud. Dermed dro jeg ut på gratistur med en kar jeg ikke kjente + 2 andre kompiser av denne kameraten som hete George.

Har tidligere ikke snakket så varmt om fisket etter Sailfish og fiske langs Stillehavskysten, men denne dagen skulle virkelig bli en dag jeg kommer til å huske lenge!

Etter en liten halvtime begynte det å skrike i en av snellene og den første Sailfishen var et faktum. Jeg fikk æren av å starte å fisket. Selv om det ikke var så store karen var det en skikkelig «jumper». Fisk på 30 – 40 kg som var mer oppe i luften enn den var nede i vannet de 10 minuttene som fighten varte. Selv om selve fighten ikke er så hard og rå som med en Tarpon er det jo veldig tøft når de hopper såpass mye.

For øvrig; Amerikanere er ikke som oss andre fiskere… De forteller meg om hvordan de ønsker at fiskingen skal foregå og jeg blir bare sittende som et stort spørsmålstegn. I følge dem skal man kjøre båten rundt fisken og bruke båten aktivt slik at man raskest mulig skal få fisken inntil båten slik at man kan slippe den løs. De jakter ikke den ultimate fighten, men et høyest mulig antall fisk. Den perfekte fiskeopplevelsen for dem er å være ferdig i løpet av 5 minutter.

541728_317740411675946_1237620223_n

Uansett så etter at vi hadde tatt 3-4 fisk så får vi høre over radioen at noen har funnet en stim at Yellowfin Tuna og vi setter kursen dit. Når vi kommer fram ser jeg en enorm mengde Delfiner, langt flere enn jeg noen gang hadde forestilt meg at det kunne finnes i hele Costa Rica. Å prøve å sette et eksakt tall på hvor mange vil være helt umulig, men jeg sa til George at det måtte være minst 1000 stk. Å nei, svarer han, det er myyye mer enn det! Sammen med disse en stor stim av Tunfisk. Et syn som har brent seg inn på netthinna mi og som jeg aldri kommer til å glemme.

FullSizeRender 3

Vi begynner å fiske etter Tunfisk og jeg får beskjed om å holde godt tak i stang, for når Tunfisken tar så tar den kontant og hardt. Av en eller annen merkelig grunn skjedde det ikke noen ting på relativt lang tid, men plutselig hugg det til i stanga til en av de andre kara. I løpet av relativt kort tid hadde den løpt ut nesten 500meter med sene og vi måtte sette opp farten på båten etter fisken for å ikke gå tomme. Vi var alle litt usikre på om det var en Tunfisk eller Delfin, men som jeg også hadde hørt så skjer det aldri at en Delfin tar agnet. Når den etter hvert begynte å gå dypt så ble gutta mer og mer sikker på at det var en Tunfisk. George sa : If it’s a Tuna it’s a BIG FUCKING TUNA !!!. Denne amerikaneren som holdt stanga hadde for lengst blitt utslitt og ga stanga til George. F…. tenkte jeg, hvorfor ga du ikke stanga til meg…. 😦  Vi begynte etter hvert å få den tettere ved båten uten at vi hadde klart å se fisken. Den opprinnelige fiskeren fikk stanga tilbake, men på null komma niks var den flere hundre meter unna igjen og han ba George om å ta stanga igjen. Men da klarte jeg ikke å dy meg og spurte : Can I please get the rod and feel the power of this fish for å moment, sa jeg. Uten at jeg ennå har forstått hvorfor, var dette et spørsmål som disse kara syntes var forferdelig festlig og snakket om det resten av turen med et stort smil. Stanga fikk jeg selvfølgelig og gutta skrudde etter hvert til bremsen ytterligere slik at jeg skulle få kjenne kreftene. Sto med ett bein oppe på båtripa, la meg bakover og dro alt jeg kunne makte. Kikket bak meg for å se om jeg ville lande trykt hvis sena skulle ryke. Fikk den etter hvert rundt 50m fra båten og så kom den opp. Det var en Delfin!!!! Dette hadde aldri skjedd før, hadde heller aldri hørt om det. George sier at denne vil vi aldri få inntil båten og like etter røk sena. Dette var likevel det råeste jeg har opplevd og smilet har jeg ennå ikke klart å gi slipp på 🙂

Vi ga opp fisket etter Tunfisken og fortsatte heller jakten etter mer Sailfish og de var det flust av. Vi fikk totalt 11 stk inntil båten + at vi mistet noen. 4 av dem signert meg. Siden fisket var såpass bra bestemte vi oss for at vi skulle prøve å få en med fluestang. Det var over 2 år siden George hadde klart dette.

Vi har dermed ute noen teasere, noen stenger agnet med vanlig småfisk, men uten kroker og når fisken kommer for å ta så sveiver vi agnet fort som f… inntil båten, letter agnet ut av vannet og slenger flua en liten halvmeter bak fisken. Hvis den ikke tar med en gang så bare napper vi i flua slik at den hopper oppå vannet. Alt dette foregår for øvrig 3 – 6 meter bak båten slik at vi kan se absolutt alt som skjer.
Etter 2 mislykkede forsøk begynte disse 2 andre kompisene til George å foreslå at vi skulle sette kroker på agnet igjen, men vi bestemte oss for å gi det et forsøk til. Og som alltid så på det tredje så smeller det! Kunne enkelt se at fisken tok flua og den gikk rett opp i lufta 5 meter bak båten. Deretter gikk den ut noen meter før den gikk opp i lufta igjen og jeg kunne se at fisken gikk den ene veien og flua den andre. 10 fantastiske sekunder!!! Om jeg glemte å nevne det så var det selvfølgelig jeg som holdt i stanga 🙂

Kunne sikkert skrevet 10 sider til om denne dagen, men det begynner vel snart å bli nok. Må likevel nevne at vi bestemte oss for å ta med oss litt fersk fisk hjem til middag og stoppet på turen inn for å fange litt matfisk. Agnet opp med squid og søkke og fisket på rundt 140 meters dyp. På en liten time med fiske så tok vi totalt 6 Groupers på 5 – 10 kg. Disse har en tendens til å gå inn i huler eller under steiner etter at det tar agnet og det er viktig å legge hardt press på den umiddelbart for å unngå dette. Har jo opplevd akkurat dette i Honduras tidligere, en tur jeg har fortalt om før 🙂

Livet er herlig her nede folkens. Anbefaler på det sterkeste for alle å en hver å komme til CR, enten dere liker fiske, vakker natur, dyreliv, motorsykkelkjøring i fjellet, strandliv eller politidamer i tights og høye hæler 🙂

Tight Lines!

Helge

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s