Namsenvassdraget er pr 26 juni oppe 16.200kg med innrapportert fangst, noe som er utrolig bra! Vi har tross alt igjen over 2 mnd av sesongen 🙂 De seneste årene har vassdraget levert rundt 20.000kg pr sesong, med unntak av 2015 hvor vi havnet på ca 30.000kg. Snittvekta ligger på rett i overkant av 8kg og det er så langt blitt tatt opp 6 laks over 20kg!!!
Mye av grunnen til dette ekstremt gode fisket selvfølgelig flere ting. Det har vært et stort innsig av fisk, vi har hatt høy vannføring og gode fiskeforhold i store deler av måneden, samt når det er godt fiske så fiskes det myyyyye av mange.
For egen del har også fisket vært bra, med 5 laks over 10kg + 1 C&R som muligens var over 10kg, samt mange under 10kg også, uten at jeg husker helt hvor mange. Ut over dette har det vært den store ”stang ut” sesongen for min del. Flere fisk som er blitt mistet rett før hoving, 2 store som har klart å rive av sena, utallige ganger hvor laksen bare har spytta ut wobbleren etter et korte eller lengre kamper + gud vet hvor mange hugg. Med andre ord en sesong med mye action 🙂
Siden jeg skrev sist hadde jeg en lengre periode uten tellende resultat og da kommer fort galgenhumoren på roerbua. Jeg var oppe i 7-8 økter a 4-timer uten tellende resultat og ble lovet kake av min kollega Rune dersom jeg klarte 10 økter uten fisk. Kake ble det og jeg endte til slutt opp på 11 økter før det ble resultat igjen 🙂 Slik er dette laksefisket i blant og det må man bare tåle 🙂
Når det endelig løsnet rodde jeg på 2 laks på samme økta, riktignok ikke noen giganter, men lakser på 3 – 5 kg hvor den ene bli sluppet fri for å unngå å fylle kvoten.
Den påfølgende økten var det endelig litt tid for singleharling (fiske fra båt på egenhånd). Dette er som jeg har skrevet om tidligere min favorittmåte å fiske etter laks. Fult kaos når det biter på fisk, større sjans for å miste den og ikke minst en fantastisk følelse når man lykkes 🙂 Jeg hadde fisket et par timer uten noen kontakt med laks og bestemte meg for å krysse elva en siste gang, da smalt det 🙂 Laksen var aldri oppe og viste seg og siden jeg ikke holder i stanga før jeg får opp de andre, samt får kommet meg i land var jeg veldig usikker på størrelsen. Pulsen er selvfølgelig skyhøy! Når jeg omsider begynner på fighte laksen kjenner jeg raskt at det ikke er noen sværing, men det ble i alle fall en 4 kilos laks med hjem til Gjøvik 🙂 Perfekt matfisk!
Et par høydepunkter har det selvfølgelig blitt disse siste dagene også og her kommer de 🙂 Hans Arvid er en ivrig fisker fra Brønnøysund som hadde invitert med seg sin far på laksefiske. Han hadde tatt en del laks tidligere i noen av de lokale elvene der, men rekorden så langt var på beskjedne 5 kilo. Første dagen var elva flomstor og forble resultatløs, men andre dagen var elva fin og jeg var optimistisk i forhold til at vi skulle få resultat. Vi var først i kontakt med laks et par ganger før det smalt ordentlig i stangtuppen. Laksen var vilter og jeg sa til han at dersom vi lander denne så blir det ny personlig rekord for deg. Vi rodde i retning landingsplassen, men måtte holde oss ute på elva i lang tid før vi kunne gå i land, da den hadde mange og lange utras. Ville jo ikke risikere at den plutselig skulle legge ut på langtur, slik at vi skulle gå tomme for sene. Etter hvert kom vi oss i land og fikk landet en flott laks på 11,1kg. Hans Arvid var i ekstase og sier at nå er turen reddet, hele sommeren er reddet eller faktisk så er hele året reddet! Fantastisk gøy med så fornøyde gjester i båten 🙂 Ingen tvil om annet enn at han kommer tilbake!
Et annet høydepunkt var med en kar fra Litauen som hete Egidijus. Han var en del av en større gruppe og var en lidenskapelig fisker, men som aldri tidligere hadde prøvd seg som laksefisker. Vi fisket på Krukåren og elva var relativt stor og stri. Etter en drøy times fiske var vi kommet i nedre deler av valdet, i et område vi kaller Kilengodden. Her er elva veldig stri og om vi kommer oss for langt ned så vil vi ikke klare å holde igjen båten, da seiler vi ut stryket og vil ha en utfordring i forhold til å komme oss opp igjen. Når fisk biter på her er det om å gjøre å unngå at laksen går ut stryket og man må dermed legge voldsomt press på den, mens vi ror oss sakte oppover. Går laksen ut stryket er den mest sannsynlig tapt.
I dette stryket hugger det altså på laks for oss og laksen er helt spinnvill. Den er høyt oppe i lufta ved et par anledninger og går på kryss og tvers, samt et godt stykke nedover stryket. Jeg ser at det ikke er noen gigant, men en laks på 5-8kg. Likevel fighter den som om den skulle vært det dobbelte. Siden jeg må konsentrere meg om å ro i dette området, må jeg be han om å stramme bremsen først en gang og så en gang til. Jeg har derfor ikke helt kontroll på hvor hardt den er strammet, men vi klarer i alle fall å unngå at den går ut stryket. Jeg kan se at Egidijus fighter hardt og puster og peser som om han hadde løpt en maraton. Laksen går på kryss og tvers og jeg antok at vi hadde kroket den et annet sted enn i munnen 🙂 Når vi etter hvert har kommet oss på land er laksen langt fra sluttkjørt. Selv om laksen fighter knallhardt og går i alle mulige retninger, mens vannspruten står er det aldri de helt store utrasene. Jeg ser etter hvert at kroken sitter i ryggen på laksen og det er selvfølgelig grunnen til at denne kampen blir unormalt hard. Etter en lang og unormalt hard kamp lander vi en flott laks på 6,1kg. Når jeg kjenner på bremsen, så kan jeg vel fastslå at jeg aldri har vært med på en kamp med hardere brems og at det var et under at den ble med inn 🙂 Men denne laksen sto det nok navnet til Egidijus og han var også av den ekstremt takknemlige sorten og fortalte at den skulle serveres i hans bryllup om 1,5 måned 🙂 Dette var så absolutt en økt, person og en laks som jeg vil huske med med glede lenge, til tross for at laksen ikke var større 🙂
De siste 2 ukene har det vært mye regn og elva har vært oppe i rundt 1400 kubikk. Dette er andre gangen i juni den har vært oppe på dette nivået. For å forklare hvor mye vann dette er så har jeg på mine 17 år som laksefisker i Namsen aldri opplevd elva i sesong på over 1000kubikk, som også er veldig mye vann. Normalt sett så er elva fra og med andre halvdel av Juni ofte under 200kubikk. Ut over sommeren er den som regel mellom 70 og 100kubikk. Alstå 20 ganger mer en minstevannføringen på 70kubikk. Og noe av det rare er at jo større elva er jo minde plass blir det å fiske på…
Når elva er særlig over 1000kubikk er det ikke trygt å være ute på elva og fisket blir dermed avbrutt, men etter en slik flomtopp vet vi at det vil bli kanonforhold, når den begynner å synke igjen 🙂
For egen del ble siste flomtopp en kjærkommen pause, hvor jeg dro til Namsos og fikk meg 1time og 50minutters massasje. Fikk delevis løst opp i løst opp i stive muskler og slappet av 🙂 For etter 8 til 17 timer roing pr dag på stor og stri elv, 7 dager i uka og med mangel på søvn så gjorde dette svært godt! Kan anbefales for alle som har drevet rovdrift på egen kropp i laksesesongen 🙂
24 juni begynte igjen elva på nytt å stige etter kraftig regn og siden jeg måtte være hjemme på Gjøvik igjen den 26 juni bestemte jeg meg for å dra hjem 2 dager før planlagt hjemreise. Litt trist, men selvfølgelig svært hyggelig å komme hjem til familien 🙂 Nå venter en liten ferietur til Italia før jeg drar tilbake til Namsen i midten av Juli. En ting er i alle fall sikkert og det er at jeg vil savne Namsen lenge før jeg er tilbake, men kanskje det går an å trøste seg med en fisketur etter f.eks Tunfisk mens jeg er i Italia. Mulighetene skal i alle fall sjekkes og er det mulig så vil sannsyligehetene for fiske være stor! Time will show 🙂
Siden jeg sitter på Gjøvik i skrivende stund og wobblerboksene ligger igjen i Overhalla, så får jeg ikke vist bilde av alle wobblere som har vært i kontakt med eller fanget laks, men svært mye har dreid seg om disse 2 som du kan se på bide under. BeWa Tiger 85mm og rød Murto 90mm.
Tight lines!
Helge
Fiskekameratene 