Åpningsuka i Namsen 2017

Endelig er årets laksefiske i gang og som vanlig har fisket vært bydd på mange fantastiske opplevelser, samt en del frustrasjon og tvil i forhold til egne evner til å ro på laks. Altså alt som det pleier å være 🙂

Timene før fisket skulle starte var forventningene skyhøye. Meldingene om rekordhøyt innsig av laks hadde vi selvfølgelig fått med oss, vannstand og farge på elva var perfekt. Dette måtte bli bra!

Jeg skulle ha første økta på Ytre Vibstad, et vald som jeg aldri tidligere hadde fisket på. Det å fiske på et ukjent vald blir litt som å gå i blinde og sørget derfor å få noen tips fra folk som hadde fisket der før.

En liten halvtime ble det føling med fisk, men det var ikke særlig til fight og det viste seg å være en støing som ble sluppet fri igjen. Disse skulle det vise seg å være mange av i elva og nesten samtlige av båtene vi hadde ute fikk en eller flere av disse. Noe senere på økta smalt det igjen denne gangen ble det en god fight. Siden valdet var ukjent måtte vi krysse elva et par ganger før vi fant et ”egnet” sted for å lande fisken. Dette var i en bratt skråning hvor fiskeren (Rolf) hadde store problemer med å holde seg på beina mens kampen pågikk 🙂 Men etter en halvtimes tid fikk vi lønn for strevet og landet en flott laks på 10,2kg. Dette var ny pers for Rolf 🙂

Geir Jarle og hans gjest Morten fikk først tellende resultat på andre økta. Det var en laks som ble tatt på det samme valdet på 8,8kg. En god start på første døgnet for kompisene Rolf og Morten 🙂

Fangstene for øvrig i de nedre deler av Namsen var bra, både mye og store laks. Flere laks i underkant av 20kg og en over 20kg. Dette var faktisk første laks i Namsen på over 20kg på 4 år. De påfølgende dagene har det blitt tatt 2 til over 20kg. Krukåren var som forventet valdet hvor flest laks ble landet på åpningsdøgnet og forventningene var derfor enorme til vi skulle dit den 2 juni.

Ved midnatt 2 juni skulle jeg endelig ut på Krukåren og i løpet av første kryssing over elva var jeg i kontakt med laks, men denne glapp. Så etter et par kryssinger til så satt den igjen. Fisken fightet ganske bra, men det skulle vise seg å være nok en støing… De neste 4 timene så tas det relativt mange laks rundt meg på valdet, men i stangtuppene mine forble det stille. Elva faller og blir mindre og det blir tatt mindre laks utover dagen på valdet. Like før midnatt får jeg og min passasjer endelig kontakt med laks igjen. Fisken gir en brukbar kamp og vi får den helt inn til land, slik at vi ser den godt. En fisk på rundt 7kg gjør et siste byks rett før jeg skal hove den og retter ut kroken 😦 Close but no cigar…

3 juni ble en 12 timers dag med roing uten kontakt med fisk for min del. Etter en svært stille dag i forveien må jeg innrømme at fisket så langt ikke hadde svart til forventingene og jeg begynte å fundere på hva jeg gjør galt. Det ble jo tatt bra med laks rundt om i elva av andre…

På en av øktene denne dagen hadde Geir Jarle tatt med seg min gjest fra det første døgnet opp på Ristad valdet. Der hadde de hatt kontakt med en skikkelig sværing. En kamp som hadde pågått i rundt 20 minutter før den rettet ut 2 kroker på wobbleren og forsvant. Det skal litt krefter til før 2 Owner ST-41BC kroker rettes ut. Geir Jarle har vært med å fighte laks på over 20kg før og sa at denne godt kunne vært like stor, uten at vi noen gang vil få svaret på det.

De neste par dagene er det relativt stille. Noen hugg og mista fisker. Elva har blitt litt lita og blank, samtidig som at det blir observert kobbe på Krukåren. Dermed rømmer den laksen som er der videre oppover elva eller ut igjen til havet. Fiske i øvre deler av Namsen er riktignok bra og totalfangst i vassdraget er VELDIG bra!

6 juni har elva blitt større igjen og forholdene er bra. Geir Jarle og jeg har fått med oss et par trivelige karer fra Nordland. Disse 2 er i familie og konkurranseinstinktet dem mellom er selvfølgelig på topp 🙂 Alf-Gøran er med meg, mens Gjermund er med Geir Jarle.

Like etter at vi starter får Alf-Gøran og jeg på laks. Vi kan se at det er en stor flott laks og Alf-Gøran er livredd for at den skal glippe. Gjermund hadde nemlig fått en på rundt 5kg kvelden før og det var derfor viktig å få opp en som var større 🙂 Alt virker til å gå bra. Vi kommer oss på den faste landingsplassen og laksen er etter hvert sluttkjørt, men rett foran hovkanten glipper den. Frustrasjonen var stor! Jeg prøver å oppmuntre med at det er lenge igjen av økta og at jeg hadde troa på at vi skulle få et nytt forsøk. Og det skulle vi få, faktisk skulle vi få oppleve en av de mest minnerike fightene jeg noen gang har hatt på mine 17 år som laksefisker 🙂 Å klare å gjenskape fighten med ord er umulig, men jeg skal prøve…

Det smeller på en laks som drar ut mye line mens vi sveiver opp de andre stengene. Etter hvert skjønner jeg at vi må stramme bremsen for å stanse den. Da snur laksen og kommer som en torpedo oppover elva. Ryggen på laksen er godt over vannskorpa i 40-50 meter oppover. Alf-Gøran har ikke sjans til å sveive fort nok for å holde stram line og dermed kan vi se lina fare oppover elva som en kniv gjennom vannet en halvmeter ved siden av laksen. Vi kunne klart og tydelig se at det var en svær laks, men vannspruten rundt denne ”torpedoen” gjorde det umulig å fastslå hvor stor. Etter hvert dykket den ned og gikk på nytt langt nedover elva, før den på nytt kom på samme måte i vannskorpa oppover elva. Jeg har aldri sett noe slikt tidligere!!! Deretter gikk den ned til bunns og der sto den. Vi fikk ikke rikket den noen minutter. Jeg var redd den hadde gått ned bak en stein og sto og stanget. Vurderte om jeg skulle komme meg på nedsiden av den, men plutselig bestemte den seg for å ut på tur enda en gang. Den går i stor fart nedover og så PANG! Fisken var borte og det samme var wobbleren 😦 15-20 minutters fantastisk kamp var over uten resultat. Hvor stor var egentlig denne? Jeg tror 15+

Etter at Alf-Gøran har fått ut litt frustrasjon på nytt sier han at nå må vi på land for å ta en pause og få samlet oss litt. Jeg ser over utstyret og kan klart og tydelig se at sena var skadet mot stein. 0,52 FluorCarbon tåler normalt litt, men dette ble tydeligvis i meste laget… Etter å ha fått samlet oss litt var vi begge enige om at dette var en god opplevelse vi ikke ville vært for uten 🙂

Som plaster på såret fikk vi på slutten av økta en mellomlaks på rundt 5kg. Geir Jarle og Gjermund landet 2 lakser, den ene av dem litt større en Alf-Gøran sin, noe han selvfølgelig syntes var forferdelig surt 😉

7 juni skulle også bli en særdeles minnerik dag 🙂 Vi hadde fått en ny gruppe på besøk. Denne gjengen har vært gjester hos oss i flere år nå og stort sett vært uheldige med forholdene. Om jeg skulle kunne ha valgt ut kun 1 gruppe som virkelig fortjente fangst så ville det blitt nettopp dem.

Første økta skulle i all hovedsak foregå på Sellægvaldene. Kun Geir Jarle og jeg som skulle ta med hver vår gjest til Ytre Vibstad. Elva hadde steget veldig og lagt deler av veien ned til valdet under vann. Jeg og min gjest måtte derfor hoppe inn i Geir Jarles SUV siste meterne for å komme oss til båtene. Elva var nå på rundt 900kubik og dermed veldig stor og stri.

Vi kommer oss opp i toppen av valdet med begge båtene. Geir Jarle med sin gjest litt nedenfor oss. Etter 15-20 minutter kan vi se at det er action i deres båt. Jeg sier til min gjest at nå tror jeg de har på fisk, men ble litt usikker siden det tok så lang tid før de kom seg til land. Etter hvert går de i land og de blir stående på samme sted lenge, før de etter hvert begynner å bevege seg nedover elva, langt nedenfor båten. Jeg sier til gjesten min at dette må være en skikkelig stor laks. Etter en lang kamp kan vi høre jubel. Tellende resultat!

Til tross for at det var en flott laks så ble jeg overrasket over at den ikke var større når jeg så den. 8,8kg, men når jeg fikk høre historien litt senere på kvelden forsto jeg hvorfor dette hadde blitt en bra og lang kamp. De hadde nemlig fått en backlash i snella som de bare måtte la være der. Dermed hadde de kun 30-40m med line å fighte laksen med og laksen satt kroket i breisiden bak gjellene.

Like etter fikk vi på laks også. Med den høye vannstanden var vannkanten de fleste steder er fulle av små kratt og busker. Dermed var vel den største utfordringen å finne egnet landingsplass. Vi går inn på siden hvor strømmen er på det aller strieste og dermed blir fightene ekstra tøffe. Fiskeren i båten min har tatt 1 laks tidligere og det var en laks på ca 1kg, som ble tatt for et år eller to siden. Etter en bra fight landet vi en laks på 6,6kg. En god start, men dette skulle vise seg å bare være oppvarmingen 🙂

Vi dro oppover igjen til omtrent samme sted hvor vi tok den første og etter hvert smalt det på på nytt. Jeg satt å så på stangtuppen når den tok og det virket ikke til å være noe særlig fart i fisken. Den kom mot båten, nesten på litt for nært hold og jeg sier til gjesten at dette muligens var en støing. Men så bestemmer fisken seg for å gå og viser med det at det kunne være en ok laks likevel. Langt gikk den uansett ikke og den følger oss ganske enkelt inn til land. Når vi kommer oss i land så står den stort sett stille 3-5 meter fra oss, men dypt slik at vi ikke kan se den. Den har noen små utras, men kommer relativt enkelt tilbake. Etter lang tid kommer den opp i overflaten og viser seg og selv om jeg ikke ser den godt så ser jeg at det er en stor fisk og sier til gjesten at denne kan kanskje være over 10kg. Vi har for lengst strammet til brems betydelig, siden det var umulig å få den til å komme opp. For å finne et bedre sted å fighte fisken har vi tatt den med oss et godt stykke nedover elva. Så plutselig bestemmer laksen seg for å ut på langtur og det ser ikke ut som at den har tenkt å stoppe. Jeg må derfor løpe oppover langs elva igjen for å hente båten. Den ror jeg ned til fiskeren slik at han kan hoppe oppi så vi får fulgt etter fisken. Jeg ligger i stristrømmen med båten og ror så fort jeg kan. Etter hvert har vi laksen på behagelig avstand igjen og vi går i land på nytt. Her begynner fisken på nytt å stå dypt noen meter utenfor oss, men er oppe i vannskorpa noen ganger og viser seg. Jeg sier til gjesten at denne muligens er på 15+. Det er tydelig at laksen begynner å bli sliten og etter ca 1 times kamp kan vi slippe jubelen løs, 16,4kg. Ny pers for både fisker og roer 🙂

Når vi kom tilbake til Hyllenget møtte vi flere glade karer, for totalt i gjengen var det blitt landet 5 flotte laks på de første 4 timene 🙂 Endelig, suksess for den trofaste gjengen!!!

Elva fortsatte å stige utover kvelden og natta og stoppet foreløpig opp på ca 1300kubik. Dermed blir det ikke mer fiske foreløpig. Håper på kalde dager fremover slik at elva snur, for når den nå faller igjen så vet alle vi som driver med laksefiske at vi kan få oppleve et vanvittig bra fiske.

Her er for øvrig wobblene jeg har tatt fisk på eller vært i kontakt med laks med.

Totalt har både Geir Jarle og jeg landet 5 lakser hver + noen støinger.