Tenkte i dette innlegget å skrive litt om valdet som etter min mening et av Namsenvassdragets beste og mest spennende, nemlig Heknin, eller Hekt´n som noen kaller det.
Valdet ligger idyllisk til skjermet fra alle typer støy, godt tilrettelagt med en flott gapahuk osv, et par kilometer nedover elva fra broa i Overhalla sentrum. Heknin er 550 meter langt har en flott variasjon fra å være sakteflytende og dyp på toppen, til å bli mer rasktflytende og med noen store høler nedover i valdet. Her finner man alt en laksefisker ønsker seg, i form av strømkanter, brekk, rolige partier, stryk, store steiner/skjær, høler, stamplasser for mye og stor laks osv. I tillegg til å være ett ypperlig båtvald, er det også et fantastisk vald for landfiske. Her finner du et av få bra steder i de nedre deler av Namsen hvor man kan fiske med fluestang også.
Skal prøve å beskrive de valdet og de ulike fiskeplassene kort:
Øvre halvdel er det dypt uten særlig fart i elva, med unntak av når elva er veldig stor, for da er hele valdet VELDIG stritt. Her står det alltid mye stor laks og selv om det ikke biter like hyppig her oppe, som litt lengre ned, så er det ofte her de aller største blir tatt. Djupåren går fra midten av elva og mot sørsiden , mens nordsiden er grunn og kun fiskbar på høy vannføring. Valdet blir raskt mer hurtigflytene og det er ofte når jeg begynner og nærme med stedet hvor bilveien kommer ned til elva hvor jeg forventer at ting skal skje. Midt på valdet er en stor øy som deler elva i 2 løp og denne går helt ned til valdsgresa. Sørløpet er hvor det meste vannet går og hvor det kan være veldig stritt, mens Nordløpet må ha rundt 150 kubikk med vann eller mer før det er mulig å fiske.
Ca 50m ovenfor denne øya, midt i elva ligger hva vi kaller ”Undervannsskjæret”, som på en måte er skille mellom grunnsiden og djupåren. Ved siden av dette skjæret dannes en flott og giftig strømkant, mens bak skjæret er en bakevje som kan være til god hjelp når man skal oppover igjen 🙂 Det er når jeg er rundt dette undervannskjæret hvor troa er aller størst. Her står det nesten alltid fisk og når den biter så smeller det skikkelig, for elva er som sagt stri her og dermed vil selv en liten laks virke stor i starten 🙂
Ned sørløpet er det en veldig smal, dyp og stri strøm med en voldsomme bakevjer på hver side. Når man har fisket seg gjennom denne strømmen stopper båten nesten opp av seg selv, selv om elva bruser rundt deg på alle kanter og wobblerne jobber hardere enn noen gang. Her fisker man normalt ikke de siste 200m av valdet, da både strøm og bunnforhold blir noe utfordrende. Men om det går laks, så kan man gjerne gi fluene et forsøk nedover her.
Nordløpet kan også være fantastisk på stor og mellomstor elv 🙂 I toppen av dette løpet er det også en strømkant som kan være giftig, men det er helt nederst på brekket ovenfor en liten foss som jeg liker aller best 🙂 Når elva går på +/- 250 kubikk og jeg krysser elva på oversiden av dette stryket blir jeg like overrasket hver gang jeg ikke er i kontakt med fisk. Nesten så man forventer at det skal smelle i løpet av de 30 sekundene det tar å krysse dette smale partiet…
Rett nedenfor denne lille fossen er en yndet fiskeplass for landfiskere som har det passende navnet ”Last Hope”. Denne plassen blir ikke brukt veldig mye, nettopp fordi man trenger båt for å komme seg ut dit og at det kanskje kan se litt skummelt ut for en uvitende å komme seg ut dit. For det meste så foretrekker landfiskerne å fiske på sørsiden, fra toppen og ned til en stein som kalles ”Bananen” litt nede i sørløpet. Ypperlig plass for tungt markfiske og evt sluk.
Jeg hadde min deby på dette valdet når jeg startet å jobbe for Namsen Adventure. Mener å huske det var 4 juni 2012, hvor jeg hadde fått besøk fra en gruppe turoperatører som vi skulle få til et samarbeid med.
Elva var veldig stor og dermed var hele sørsiden for stri til å kunne ro der. Derfor skulle fisket kun foregå fra midten av elva og mot nordsiden, men uansett står båtene på sørsiden slik at vi måtte begynne å ro derfra.
Jeg forklarte denne karen som var med hvordan dette fisket skulle foregå og han begynner å sette ut i det vi legger ut fra land. Han hadde vel knapt rukket å få ut denne første stanga før laksen beit på. Vi hadde i alle fall ikke rukket å komme oss til midten av elva før den satt 🙂 Laksen ble landet og hadde en respektabel størrelse på i overkant av 8kg. For egen del så hadde jeg jo hørt at dette skulle være et veldig bra vald, men med en sånn start, storlaks etter ca 30 sekunders fiske der, så trodde jeg virkelig valdet ville overgå mine villeste laksefiskedrømmer. Riktignok har ikke hyppigheten av laks fulgt opp denne starten helt til det fulle, men det jo greit, for det skal jo ikke være fult så enkelt 🙂 Eneste man kan ha å utsette på dette valdet er at det kan være tøft/slitsomt å være roer der, spesielt på stor elv 🙂
Når man får på stor laks på et vald med såpass stri strøm vil jo fightene ofte overgå det det meste. Og det er spesielt to fighter som jeg har vært med på på dette valdet som jeg neppe kommer til å glemme med det første
Den første var med en Russisk turoperatør som jeg hadde på besøk. Vi hadde riktignok hatt et par resultatløse økter i elva på forhånd, men det var før vi skulle på Heknin 🙂 Elva var relativt stor, men ikke større enn at vi kunne fiske på sørsiden også. Vi var helt øverst på valdet i det vi kan se er en stor flott laks går på. Vi velger å gå relativt raskt inn på land på denne sørsiden av valdet. Etter hvert bestemmer laksen seg for å legge ut på langtur og skjærer nedover valdet i stor fart og på tur ut sørløpet. Her er det selvfølgelig mange farer i forhold til å kutte sena på steiner osv og dermed var det bare å legge på sprang etter den.
Vi løper så langt det er mulig, hvor stranda slutter, litt nede i sørløpet. Her går som sagt hovedstrømmen stor og stri og hvor vi har denne voldsomt store kraftige og brede bakevja inn mot land.
Her står vi å fighter fisken i lang tid og måtte kjøre laksen knallhardt for å unngå at den skulle fare videre nedover, for da skjønte vi begge at løpet ville være kjørt.
Tiden går fort når man har det gøy og jeg aner derfor ikke hvor lenge vi sto med laksen der før den begynte å bli noe som lignet klar for landing, men det var leeenge! Etter hvert når den står ute i den strie strømmen kommer den opp i overflata og vi kan se at wobbleren sitter midt på langsiden av laksen. Den gikk med andre ord som ei oterfjøl i vannet. Ikke rart den var tung!!!
Så startet den virkelige utfordringen… Når laksen var sluttkjørt gikk den opp i overflata i stristrømmen og der kunne vi sveive den innover, mens den lå og slo oppå det hurtigflytende vannet. Men så kom overgangen til bakevja og der gikk den ned i vannet igjen og rett ut i strømmen på nytt. Jeg aner ikke hvor mange runder det samme skjedde, men det var helt klart at dette var en tilnærmet umulig oppgave. Det var ingen vei utenom, jeg måtte ut i elva, til tross for iskaldt vann og stri elv. Her ønsker du på ingen måte å falle, pga strømmer og temperatur!
I toppen av bakevja går det en sandbanke og jeg vasser ut med hoven til jeg har vann godt over skrittet. Jeg sto nesten helt inntil strømkanten og etter et par forsøk klarte vi å få laksen i hoven 🙂 En flott laks på over 9 kg, som var kroket så midt på blanksiden til laksen som er mulig å få til. Helt utrolig at 1 cm med lakseskinn kan tåle så hardt press!
Den andre episoden jeg tenkte å skrive om var på veldig stor elv og dermed måtte fiske foregå på nordsiden av elva. I båten hadde jeg med meg ei dame fra Sveits som ikke hadde noen som helst erfaring med å fiske, utover det at hun hadde tatt en laks på 7-8kg dagen før.
Vi hadde rodd oss gjennom valdet et par ganger uten resultat og hadde nettopp kommet oss helt i toppen av valdet for å ro oss gjennom en gang til før økta var ferdig. Når vi hadde rodd oss ut til midten av elva og var i gang med å snu innover igjen når det smalt hardt i stanga. Det renner ut sene, men på slik elv er det ikke noe alternativ å holde seg utpå til vi har kontroll på den, for enten vi vil eller ei så siger vi nedover. Vi går derfor raskt i land på nordsiden helt øverst ved valdsgrensa. Jeg strammer bremsen betydelig, men fisken fortsetter å gå på skrå nedover med kurs rett mot sørløpet.
Siden hun manglet litt ferdigheter i forhold til å fighte den optimalt, så må jeg ta over stanga en periode. Jeg fikk lagt godt med press på den og fikk snudd fisken, slik at den kom mot oss og på litt mer behagelig avstand. Denne kvinnen jobbet godt med laksen en lang stund, men nevnte jevnlig at hun begynte å bli veldig trøtt i armene.
På slik elv er det stritt i alle steder, selv inne på grunnsiden hvor vi sto. Laksen hadde mange og lange utras i de fleste retninger. Fiskekamerat Geir Jarle som også var på samme valdet med en gjest måtte jeg be om å komme seg på land for å unngå problemer. Både han og gjesten kom opp til oss for å se på. Diskusjonene om hvor stor den kunne være ble flittig diskutert. Vi hadde alle sett den på relativt lang avstand og antok at den måtte være opp mot 15kg, noe som skulle vise seg å være litt i meste langet 🙂
Når vi hadde stått og fightet den omkring 1 time gjør den et nytt utras nedover langs land, hvor kratt og små busker, som normalt står godt oppe på land, står en drøy meter uti fra vannkanten. Jeg tenkte at dette aldri ville gå bra og fikk stanga fra kvinnen på nytt og forsøkte å bevege meg så raskt nedover mot fisken som mulig, samtidig som jeg prøver å holde press på den og sveive. Geir Jarle kom etter med hov og av en eller annen merkelig grunn så klarte vi å lande den 🙂 En av de flotteste laksene jeg har sett, til tross for at den ”kun” var på ca 11kg.
Må bare nevne at dette er eneste gang jeg har måtte ta stanga fra gjesten for å lande en fisk, men denne gangen var det ikke noe alternativ 🙂
Et vald som anbefales!!!
Tight Lines!
Helge
Fiskekameratene 
1 kommentar