Det nærmer seg sesong med stormskritt, men vi får enn så lenge skrive om gamle bragder 🙂
Siden jeg stort sett skriver om de gode dagene på elva har tanken slått meg om at dette kan oppfattes som selvskryt, men det er det på ingen måte ment som. Laksefisket svinger veldig for oss alle og jeg må innrømme at jeg har en nesten uslåelig rekord i antall timer på elva uten fisk 🙂
Dette var i juni 2014 og forholdene i de nedre deler av Namsen var vel ikke de aller beste, men det ble likevel tatt en god del laks på valdene hvor jeg holder til. Faktisk så husker jeg at en av mine guidekolleger hadde noen av sine aller beste dager på Namsen samme periode.
Sesongens første økt var ved midnatt, natt til 1 juni og jeg hadde kontakt med laks etter en snau times fiske uten at det ble tellende resultat. Derfra og fremover fisket jeg mellom 8 – 12 timer pr dag i godt over 2 uker før jeg opplevde noen form for action igjen. Når jeg summerte opp antall timer uten napp havnet jeg på nesten 150 timer. Da skal jeg love at man begynner å tvile på egne evner og fundere voldsomt på hva man gjør galt. Galgenhumoren og mobbingen inne på roerbua kan du sikkert forestille deg 🙂
Når man får med seg kunder i båten må man jo likevel prøve å være positiv og optimistisk. Er man 100% ærlig vil man jo ta helt motet fra dem. Men dette kan være vanskelig da nesten alle kunder du får med deg starter økta med å spørre hvordan fiske har vært for min del så lang…
For alle som driver med laksefiske så vil det til tider svinge litt og for oss som driver mye med det, så må man regne med perioder uten særlig action. Noen ganger er forholdene perfekte uten at laksen biter og andre ganger er forholdene håpløse og så biter storlaksen likevel. Det er nettopp dette som gjør laksefiske så fascinerende 🙂
Uansett godt eller dårlig fiske så er jeg av den oppfatning at om man skal drive med dette laksefiske så må man kunne trives på elva og ute i naturen uten å få fisk, så får fisken være en bonus. Om ikke dette er tilfelle bør man kanskje finne på noe annet å drive med 🙂
For å ikke ta motet fra dere som leser dette og som gleder seg til sesong, så får jeg skrive litt om de gode dagene på elva også 🙂 Disse 2 historiene som jeg skal skrive om så bruker jeg bilder av de 2 involverte. Hal fra USA har jeg fått tillatelse av, mens denne svensken i den andre historien tar jeg bare sjansen og håper at det går greit 🙂
Vi hadde besøk av en gruppe fra næringslivet på en av våre boenheter, hvor eierskapet kom fra Sverige. De hadde leid med seg egen kokk fra hjemlandet.
Det var jeg som hadde solgt inn denne turen og da vil det også være naturlig at jeg er den som tar hånd om de. Men jeg hadde på dette tidspunktet flere grupper på besøk som jeg var opptatt med og dermed gikk det et par dager før jeg fikk hilst på dem og blitt med dem ut på elva.
Forholdene hadde ikke vært optimale, men en av våre yngre guider hadde klart på ro på noen laks til dem. Når jeg kommer sier jeg til sjefen at det kunne vært hyggelig om jeg fikk være hans guide på elva, men dette ble kontant avslått, for han skulle være med denne unge guiden som var i stand til å ro på laks. De andre i gruppa hadde også funnet tonen med de guidene de hadde hatt og jeg ble derfor stående igjen der som en tufs og uten noen fisker, sien 1 av gjestene måtte bli igjen inne på land for å jobbe.
De roper på den innleide kokken og spør om han har lyst til å prøve, siden økta måtte jo uansett betales. Dette takket han ja til og jeg tok han med opp til Ristad valdet.
Kokken hadde riktignok fisket litt ørret og annen småfisk før, men aldri prøvd laksfiske. Vi hadde ikke vært utpå veldig lenge før det smeller skikkelig i en av stengene og jeg kan raskt se at det er en stor laks. Laksen var kroket godt, på en måte som lukket munnen godt sammen og dermed ble det ikke den kampen som man drømmer om. Etter knappe 20 minutter landet vi en flott laks på 14,7kg 🙂 Hadde ikke ”vaktmestern” vår vært så streng med innveiingen så hadde den kanskje vært på den magiske 15kg´s grensa 😉
Skal love dere at han som takket nei til å være med meg var lang i maska når han kom tilbake og fikk se laksen J Uansett er det vel langt fra sikkert at vi hadde fått denne laksen om han hadde blitt med, da mye av dette fisket dreier seg om tilfeldigheter og om å være på rett sted til rett tid.
En av de jeg har vært mest glad for å ro på laks til er 77år gamle Hal fra USA. Han kom på besøk første gang i 2015, hvor jeg fikk ro han 2 økter. Vi fant veldig godt tonen og hadde mye interessant å snakke om. Til tross for 2 økter uten så mye som et napp var han strålende fornøyd med opplevelsen og var lysten på å prøve det igjen en gang i fremtiden.
Vi hadde kontakt ved flere anledninger gjennom vinteren og like før sesong sendte han melding om at han gjerne ville komme tilbake og ha meg som guide. Han ønsket å fiske 3 økter a 4 timer før hjemreise, altså en snarvisitt 🙂
Første økta tok jeg han med til Krukåren og vi startet med å ta en laks på rundt 5-6 kg. Helt på slutten av økta hugg det til igjen og et prakteksemplar av en laks på i underkant av 10kg ble landet etter en lang og god fight. 2 laks på første økta ville medføre at økt nr 2 denne dagen ville utgå, men han ønsket ikke å slippe den og dermed ble den korte fisketuren til Norge enda kortere. Økta neste dag forble dessverre resultatløs, men uansett en fantastisk flott opplevelse for både denne godt voksne og ivrige fiskeren, samt for meg som guide 🙂
Om ikke lenge er 9 måneder med lengsel etter elva over og det braker løs på nytt. Det gledes!!!!
Tight lines!
Helge