Oppsummering og høydepunkter fra vår uke med Tarpon-fiske

Endelig skulle jeg få med meg min aller beste fiskekamerat til mitt lille paradis i Costa Rica. Jeg var spent på om han ville han like stedet og dette fisket like godt som meg? Vi er jo i utgangspunktet litt ulike når det gjelder hva slags fiske vi reiser rundt for å oppleve. Mens Geir Jarle reiser til New Zeland, Patagonia og andre steder med fluestanga for å fiske ørret, så er det de ultimate fightene med skikkelig stor fisk som jeg alltid har vært på søken etter.

Før avreise var jeg var jevnlig i kontakt med guiden min Clifford og fikk meldinger om fantastiske forhold og et veldig godt fiske. Dette var som søt musikk i mine ører, for siden jeg har for vane å være der off season så har ikke dette vært noen selvfølge 🙂

Etter en lang reise og noen få timer med søvn var vi etter hvert på plass i Barra del Colorado. Vi dro raskt innom landsbyen med sakene våre før fisket skulle starte. Jeg var selvfølgelig veldig spent på om Geir Jarle ville finne denne fattige fiskerlandsbyen like sjarmerende og fantastisk som meg. Det ble raskt bekreftet 🙂

Selv om vi kun rakk et par timer med fiske på ankomstdagen så ble det kontakt med Tarpon på oss begge. Jeg var førstemann til å kroke en Tarpon. Den lot seg friste av en selvbunnet flue som heter Black Death (rød og svart). Dette var første gangen jeg testet selvbunnede fluer etter Tarponen og var selvfølgelig stor stas å få bekreftet at de funka 🙂 Mens jeg fightet fisken kroket også Geir Jarle sin første, men var litt for tøff i tilslaget og dermed ble det en kortvarig glede. Uten å vite det så fisket han den neste timen, mens jeg fightet fisk, uten flue og da blir det vanskelig å få noe mer til å bite…

Mens vi var ute på havet kunne vi merke at vinden økte og at bølgene ble større, noe som langt fra er ideelt for dette fisket. Vinden skulle vise seg å bli vår største utfordring hele uka vi var der…

Været pleier å være relativt forutsigbart i Costa Rica, men denne uka vi dro på tur kan vel regnes for å være helt i starten av high season og dermed litt større fare for vind enn om du drar i perioden mai-oktober.

Dette resulterte i at vi kun klarte å komme oss ut på det åpne hav 3 økter på disse 7 dagene vi var der. Resten av tiden måtte vi fiske i elvemunningen, oppe i elva eller fra stranda, med andre ord elendige fiskeforhold.

Men til tross for elendige fiskeforhold så er vi tross alt på det som sannsynligvis er verdens beste sted for å jakte den store Tarponen og da blir det en god del fisk uansett 🙂

På til sammen 6 hele dagers fiske tok vi Tarpon hver eneste dag. Det ble til sammen 13 Tarpon fra ca 45 – 80kg, snittvekt på godt i overkant av 60kg, deriblant 3 stk på ca 80kg 🙂 I tillegg ble det 4 Jack Trewally, som også er en veldig morsom fisk å ta. 

For Geir Jarle som aldri hadde vært her tidligere syntes han jo dette var helt spinnvilt, men for meg som har opplevd godt fiske i Barra flere ganger vet jo at totalfangsten vår på disse dagene ville vært mulig å ta på 1 dag, om det ikke hadde vært for denne vinden…

Uansett om selve fisket ikke ble helt som jeg hadde sett for meg så er jeg strålende fornøyd med turen. Foruten mange fantastiske fighter med Tarpon og Jack, var det svært hyggelig å ha med fiskekameraten Geir Jarle på tur, samt tilbringe kvalitetstid i denne hyggelige landsbyen og i båten sammen med mine gode venner Geir Jarle, Clifford og Roy.

Hver gang man er på fisketur i Barra del Colorado er det noen hendelser som utpeker seg som høydepunkter og her kommer noen av dem 🙂

• Geir Jarles første Tarpon ute på havet i høye bølger, må jo nevnes 🙂 Den høye sjøen hadde gjort Geir Jarle sjøsyk allerede før fisken bet på og det ble på ingen måte noe bedre etter at fighten startet. Etter at han hadde landet sin første Tarpon måtte han innrømme at han ikke klarte å nyte et eneste sekund av det pga kvalme. Ikke så gøy for han men festlig for meg 🙂 Sjøsyken var han stort sett ferdig med etter dette og han klarte så absolutt å nyte de neste fightene og fiskene 🙂

• En av disse øktene som vi klarte å komme oss ut på havet fant vi å finne noen store stimer med Tarpon og vi klarte å kroke, samt lande hver vår Tarpon samtidig. Det å stå å fighte 2 slike viltre kraftpakker i en båt samtidig sier seg selv at er både utfordrende og fantastisk 🙂 Et absolutt høydepunkt!

• Litt senere på denne samme økten som jeg fortalte om ovenfor, hvor vi på nytt hadde funnet igjen stimen av Tarpon, satt jeg og Geir Jarle med hver vår fluestang, mens Clifford og Roy fisket med agn og jigg. Samtidig som det koker med Tarpon rundt båten kan vi se at en stim av Jack kommer susende under båten. Først smeller det i stanga mi, så i Clifford og Roy´s stenger. Geir Jarle hadde enda ikke fått fisk på fluestanga og nekter å ta over stanga til en av guidene, for nå skal han ha på flue 🙂 Stimene med fisk flytter på seg og Geir Jarle få ikke noe føling med fisk, mens vi andre lander hver vår Jack 🙂 Litt senere på dagen får riktig nok Geir Jarle sin første Tarpon på fluestanga, noe som selvfølgelig var et stort øyeblikk for han! Er ikke alle som kan skilte med fisk på 60 – 70kg på fluestang 🙂

• Ett av de store målene for turen var det å ta Tarpon oppe i elva. Selv om de vanskelige forholdene gjorde at dette uteble, så var i kontakt med Tarpon ved et par anledninger. Og måten som den første tok på gjorde dette til et av høydepunktene. Vi kunne se når fisken kom sigende oppover elva på grunna og i det denne ene tok, så var det som en eksplosjon hvor en svær Tarpon går som et prosjektil i vannskorpa, nedover elva. Selv om fisken glapp så bare kikket vi på hverandre og smilte av begeistring for noe sånt hadde vi aldri sett før 🙂 Vanvittig rått!!!

• Det ble noen vanvittige opplevelser nede i elvemunningen også. Vi tok fisk der hver dag og tidvis var det mye action. Her har vi kastet ut anker og bølgene er ofte store der hvor vi fisker, hvor elva møter havet. For egen del er det 3 av de fiskene jeg var i kontakt med som utpeker seg som store høydepunkt. Nevner først at når vi fisker med fluer her så fisker vi kun 7 – 8 meter bak båten og at Tarponen alltid hopper høyt til værs rett etter at den biter. Dette er brutalt når en fisk på 50 – 100kg biter på 🙂

1. Når man får på fisk i dette elveutløpet er det veldig viktig å kjøre den knallhardt til å begynne med, slik at man ikke får den på for lang avstand, men dette er ikke alltid så lett… Denne gangen jeg skal fortelle om får jeg på en stor Tarpon og den vil utover mot havet. Den har noen vanvittige utras som aldri virker til å stoppe. Jeg ofrer fingertupper, knoker og alt jeg har for å legge maksimalt press på den. Skal også nevnes at jeg har ei veldig kraftig snelle hvor brems alltid satt på maks. Selv om jeg får stoppet den litt ved et par anledninger så har denne bestemt seg for at den ikke vil i samme retning som jeg ønsker. Etter at den nesten har tømt snella for de rundt 200 meterne med bakking som er der biter jeg tenna sammen og ofrer de allerede vonde fingrene og låser snella. Bang og der forsvinner fisken med fluelina. Til tross for en tapt flueline til rundt 1000kr, vannblemmer og blodige fingre var dette et av de virkelige høydepunktene på turen for min del. En helt vanvittig opplevelse!!!! 🙂 🙂
2. Jeg får på fisk på flua og som vanlig går den høyt til værs rett etter at den tar. Men i motsetning til de fleste som hopper viltert opp og rister på hode, spreller og tar salto så kommer et beist av en fisk opp like bak båten. Den kommer med breisida mot oss og henger høyt, stille og lenge oppe i lufta før den dykket ned i vannet igjen. Det var som om alt gikk i sakte film og brenner seg inn på netthinnen. Guidene anslo fisken å være rundt 100kg, men dessverre forsvant den med flua etter kort tid.
3. Jeg setter ny pers på flestang med en Tarpon på ca 80kg etter en ellevill fight 🙂 Når jeg fighter fisken står jeg i all hovedsak bak i båten og en stor bølge slår over meg slik at både jeg og gulvet i båten blir kliss vått. Deretter vil fisken oppover elva, på skrå oppover og under båten. Her er det mange faremomenter, som blant annet ankeret med tauet som ligger stramt oppover fra tuppen av båten og ned til ankeret. Jeg går raskt fremover, men går på tryne pga det klissvåte og glatte gulvet. Får handa med stanga raskt over båtripa slik at stangtuppen går rett ned i vannet, for å unngå at sena kommer i kontakt med båten. Liggende flatt på magen med fult fokus på å holde stanga riktig klarer jeg ikke å komme meg på beina. Gulvet er som nevnt glatt og hver gang jeg prøver å få fotfeste og komme meg på beina, så glir jeg på nytt. Clifford kommer hjelpende til og tar over stanga slik at jeg får kommet meg på beina igjen og får fortsatt kampen. Jeg får kontroll på fisken og lander denne fantastiske Tarponen på ca 80kg etter lang og hard kamp 🙂

Listen kunne sikkert vært mye lengere, men man må begrense seg om noen flere enn meg selv skal orke å lese dette 🙂 Må uansett nevne maten vi får servert av vår kokke Hilma. Hun setter sin ære i at vi aldri skal få servert samme måltid 2 ganger. Porsjonene er enorme, slik at du aldri klarer å spise opp alt som serveres uansett hvor mye du har lyst. For maten er fantastisk god. Ferske kortreiste råvarer fra havet og elva like. Bedre blir det ikke.

Clifford og Roy må jo også nevnes. To kjernekarer som lever og ånder for hva de driver med. Jeg er hellig overbevist om at Clifford er områdets og kanskje Costa Rica´s beste fiskeguide. I tillegg er de begge trivelige karer og som etter 7-8 år med fiske sammen føles som noen av mine beste venner.

Selve landsbyen elsker jeg, til tross for at det er fattig så er det en avslappende, god og trygg atmosfære der. Et sted jeg svært gjerne kunne bodd store deler av året om det ikke hadde vært for andre forpliktelser 🙂

På spørsmålet om fiskekamerat Geir Jarle likte oppholdet så er svaret JA. Han ønsker å komme tilbake hvert år fremover om mulig. Med kone og 4 barn så får han stelle bra med det så kanskje søknaden om «pappaperm» innvilges… 🙂

Takk for denne gang Barra del Colorado og forhåpentilgvis på snarlig gjensyn!

Tight Lines!

Helge