Costa Rica dag 6

Ja nå nærmer turen seg slutten, og dette er siste hele dagen med fiske, i morgen er det kun fiske frem til lunch, og vi merker at vi gjerne skulle vært her mye lengre, men så får vi være takknemlige for den tiden vi tross alt har hatt her ned, og nyte den sjette dagen. Vi skjønte på værmeldingen allerede i går at drømmen om å komme seg ut på havet igjen må vi vente lenge på, da det er for store bølger (det samme gjelder nok i morgen og, dessverre), så en reprise av dag 4 eldoradoet og finne de store stimene, får vi vente med til neste gang. Så da blir det fiske i elvemunningen som gjelder, og det kan og være en takknemlig opplevelse.

 Vi er allerede i gang med fisket før klokken er 7, siden vi ikke skal så langt, og morgenkaffen inntas så snart fluene er i vannet.

 Clifford og Roy fisker med hver sin wobbler i tillegg. Solen skinner. Dette er bra. Vi er ankret opp og venter på tegn etter fisk i området.

 Så snart kaffen er drukket så får vi det første nappet, et hugg på Helge sin flue av den komiske sorten, da han napper til så flyr flua ut av kjeften på fisken og rett i båten. God start. Et napp kommer sjelden alene. Det smeller på Clifford sin wobbler og han banner høyt da han ikke får den til å sitte. Deretter en opplevelse vi vil huske lenge, en to til tre tarponer kommer under båten ovenifra og en av de tar Helge sin flue og hopper høyt og sidelengs, og med høyt så mener jeg virkelig høyt. At fisken var to til tre meter oppe i lufta er jeg helt sikker på, og den hang oppe i lufta så lenge at jeg tenkte ”rekker jeg å hente kamera”… samtidig har Helge stram line og fisken slår med halen og kutter snøret med tyngden sin. Og da mener vi og real tyngde, Clifford mente det var en 200 pounder, og da snakker vi fisk på ca 100 kilo… det plasket vil vi huske lenge, og de sekundene det varte var helt magisk. Det blir tilsammen 6 napp på kort tid, og den siste av de sitter godt på Roy sin wobbler. Helge sin tur til å fiske nå så han får æren. 

En flott fisk som gjør et par hopp før den gir seg etter noe overraskende kort kamp, kanskje 15 minutter. Årsaken er at wobbleren har skadet den såpass at vi velger å la den bli til matfisk, så da får vi oppleve det og. Fisken avlives og bindes bak båten.

 Vi får ta den i nærmere øyesyn og kjent på beinplaten i gommen på den, som kjennes ut som en skiferplate… resten av munnen er som 60 sandpapir og det er ikke rart en del snører ryker i denne kjeften.

Og at den er vanskelig å kroke med den harde overkjeven er og mer forståelig etter å ha kjent på den. Hjem å kvesse kroker. Det er stor stas i landsbyen når vi ankommer med fisken på slep.

 En 60 kilos Tarpon blir mat til mange, og sågar tilbredes den i denne stund med kokosnøttmelk og chili og er dagens middag for oss, i tillegg til at den blir til ca 150 MIDDAGSPORSJONER som Roy hakket opp og delte ut fordelt på et titalls familier i landsbyen. Så nå venter vi spent på et godt måltid (når dette skrives er det en havtime til middag ).

Etter lunch, havet er fortsatt for vilt, og vi må velge mellom elvefiske og utløp, og vi er enige med guidene om at utløpet er det med størst sjanse for fisk.

 Klokken 14 er vi ankret opp og på plass der vi skal fiske. Veldig høye bølger, så vi sliter med å holde båten på plass, og det blåser en del så vi må i perioder ha på motoren selv om vi er ankret opp bare for å stå i ro.

Det er lite fisk å se, men et par hundre meter unna begynner en sardinstim å ta form og fuglene stuper ned og vi ser en liten Tarpon stim nærme seg med en del sprell og hopp. Kunne de bare komme litt nærmere… men de lar vente på seg. Vi ser at de jager sardinstimen noen ganger bare 100 meter unna båten, men fortsatt for langt unna til at vi kan nå de. Tiden går, det kommer et regnskyll, og så blir det sol igjen. Vi er vant til slike lange økter uten fisk fra laksefiske i Norge, så vi er tålmodige og vet at før eller siden så skal fisken og forbi oss. Bare å ha fluene uti og sitte å skravle, i et par timer. 

Klokken er 16:30 før det endelig begynner å skje noe, og det høres ut som Roy danser baki båten, men han har en fisk på men mister den ganske raskt. Bra! Da er det Tarpon i nærheten, og en Tarpon kommer sjelden alene. Ikke lenge etter har Clifford napp, men får ikke kroket den. Så smeller det i Helge sin stang – FISH ON! 

​Et par fantastiske hopp og fighten er i gang! Den kjøres veldig hardt og er en stor fisk, og Helge vil ikke la den rase for langt ut. Den er for sterk og gir Helge noen rapp over fingrene så blodet skvetter, og håndtaket i fluesnella bøyes – AU! Men Helge gir seg ikke. 

​Jeg tar frem gopro og begynner å filme noe som skal bli en actionfylt seanse. Ved et par anledninger er Helge så sliten at stanga rister – ”skal jeg ta over” spør jeg, og det vet jeg jo at jeg bare kan glemme, når Helge først har fisk på kroken så skal han få den inn selv, om han så går i bakken. Og det gjør han og bokstavelig talt et par minutter senere. Først kommer en bølge og skyller over båten, så vi blir gjennomvåte, deretter stikker fisken opp mot ankeret og Helge mister balansen, eller rettere sagt er så våt og glatt på beina at han må sitte på knærne og delvis liggende på magen mens han holder hånda over ripa – helt fantastisk komisk å se på, og ikke nok med det, jeg har det hele på film (kommer senere).

Rundt ankeret med fisken og ned igjen, fighten fortsetter og varer i ca 45 minutter. ​ 

Til slutt får de den opp ved båtripa, og det er en Tarpon på 80 kg – den største Helge har tatt på flue i sitt liv. Den får svømme videre.

Gratulerer kompis, den fortjente du, og jeg har sjelden sette deg så glad og opprømt som i minuttene etterpå.

Nå skal vi gå og spise egenfisket Tarpon til middag

Skitt fiske! 
GJ