Costa Rica dag 5

Så var det på´n igjen, opp tidlig og ut og fiske. Vi skjønte tidlig at gårsdagens fantastiske økt ikke kunne la seg kopiere, rett og slett fordi brottsjøen var så stor at vi kom oss ikke ut på havet. Store bølger på havet og mye regn i natt hadde og farget elven helt mørk. Ikke bra. Vi bestemte oss for å forsøke fiske fra land. En metode som Helge har brukt før med stort hell, men i en annen elvemunning som nå ikke var tilgjengelig grunnet vannstand. Så man tager hva man haver og fisker der man kan fiske, og det ble den lokale stranden i elvemunningen.

En fin time ble det der, og vi rakk å bli gjennomvåte om ikke annet av de store bølgene som plutselig slo til så spruten sto. Men en artig opplevelse og ganske spennende, selv om den ikke ga uttelling. Å fiske i sølevann er ikke like optimalt, og når vannet er kakaobrunt og fylt med kvister så er nok fisket så som så. Vi forsøkte å ankre opp i munningen også, men det gikk en time uten napp og da ble det plan C, dorging i lagunen. 

Det er en flott lagune bak Barra del Colorado, man kommer til den gjennom en kanal på ca 2 km og så åpenbarer det seg en flott stor avlang lagune med regnskog på begge kanter. 



Rett og slett utrolig idyllisk. I denne lagunen er det og Tarpon, og en rekke andre fiskerarter man kan dorge etter. Så vi satte opp stengene for dorging med wobblere og tøffet rolig gjennom. Ingen napp, men vi så en del fisk, både Tarpon og annet, og det var i det hele tatt veldig fint. Som en sightseeing tur i en nasjonalpark med nokko atått på en måte. Deretter tok vi båten tilbake til Barra og en utvidet lunsjpause. 

Etter lunsj skulle vi ankre opp i elvemunningen igjen, da havet fortsatt var for urolig for fiske med den båten vi har. Der møtte vi fetteren fra i går, som kunne fortelle de hadde hatt 2 napp nylig. Vannet var nå klarnet opp en del og i det hele tatt, forventningene kunne begynne å stige igjen. Mens vi ankret opp hadde de på enda en fisk, og en til før vi fikk ut stengene våre og dette lovet jo utrolig bra. De dro den opp (nabobåten altså) men så ble det stille. Klokken 14 reiste de og vi ble alene i munningen. Er vanligvis godt ettermiddagsbett i munningen, og vi skulle sitte til klokken 18, så bare å smøre seg med tålmodighet. Men må innrømme at tankene begynte å svirre på om vi skulle oppleve en dag uten fisk i båten, sågar en dag uten napp… 

 En annen båt med noen Canadiere ankret opp litt ovenfor oss, og ikke lenge etter hadde de fisk på. Forventningene steg igjen! De fikk ”en liten pinne” på 35 kg, og Clifford og Roy gjorde veldig narr av de, ja ja, det er rart hvordan man blir vant til størrelser på fisk. Klokken nærmet seg nå 16 og nå begynte virkelig realiteten å gå opp for oss at vi snart hadde fisket en hel dag uten napp, skulle virkelig denne dagen gå over i historiebøkene som en nulldag? Nei og nei, dagen hadde jo vært en fin dag med mye opplevelser og god stemning, men det mangler liksom noe når man ikke får napp, særlig etter en dag som i går. 

Så synes jeg at jeg så en pen Tarpon inne i bølgene som svømte rett mot fluene våre, og sa til Helge at jeg synes det nesten var for godt til å være sant men nå så jeg en flott fisk som svømte rett mot PANG – der satt den! FISH ON! På enhånds fluestang, med kun skyteklumpen utenfor og fluene under 10 meter fra båten blir det et veldig visuelt tilslag når en fisk på ca 70 kg tar flua de og hopper opp i luften, HELE FISKEN, for så å lande med et gedigent PLASK. Slikt er godt for hjertet! Så følger en flott kamp, hvor fisken til stadighet vil under båten, og ved et tilfelle slår den halen i motoren. 

Veldig spennende og intenst. Den må til slutt bli med helt inn og vi holder den inntil ripa for å fjerne flua av munnen av den, og deretter skal den løftes for å bli tatt ”trofe-bilde” av, men det nekter den gitt, det får holde at vi har fått leke med den i en halvtime og når Roy tar tak i munnen og finnene (de har en egen teknikk for dette, som ikke skader fisken) så sier den takk for seg med et stort plask. Vel, fiskenærbilder har vi nok av, og det er opplevelsene vi samler på, og den fikk jeg i høyeste grad av denne fisken og. ​

​​​Så er det tilslag på en Wobbler, FISH ON, og Helge fighter den fisken i nesten fem minutter, før den hopper opp og nesten i slow motion spytter wobbleren ut av kjeften, mens den er i luften,  ca 20 meter foran oss, og da er den kampen over, men også et flott skue og en fin opplevelse. 

Ikke lenge etter får vi en kjempebølge nesten inn i båten så jeg blir våt på både bukse og trøye, og SAMTIDIG smeller det på en Tarpon på fluestanga igjen. Denne gangen blir det med ett hopp og flua kommer i retur som et prosjektil. 5 sekunders glede – moro lell. Så blir det stille. Vi sitter og fisker og skravler i båten til solen går ned.
Du skar få en dag i mårå!

Skitt fiske,

GJ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s