Costa Rica dag 4

På den fjerde dagen skulle det skje… ja for en dag! Vi begynte klokken 6 med frokost, og var ute i båten klokken 6:30. Strålende sol og litt bris så vi var spent på å se bølgene ved munningen. De var rimelig store og vi brukte uvanlig lang tid på å komme gjennom de, men det gikk fint til slutt. Vi hadde og med morgenkaffe på termos, og det var stor stas da vi satte igang fisket og kunne nippe til en morgenkaffe tre kilometer ute på havet. Dog var det lite med fisk å se, men desto mere bølger. Etter en stund bestemte vi oss for å kjøre rundt og jakte på fisken. Ikke en lett oppgave når det er store dønninger, men bedre enn å duppe rundt uten napp. Så vi satte kursen nordover… Etter en snau time fikk jeg endelig se noen plask nordøst for oss, og vi satte kursen dit. En stor fiskestim åpenbarte seg på ekkoloddet. BANG! Da skulle jeg lære meg hvordan man IKKE holder i et fluesnøre når man fisker etter Tarpon. Jeg holdt hånden rundt stangen og fluesnøret samtidig, med et GODT GREP, og hva skjer da når en fisk på 50 kilo + tar tak og vil ut, jo du holder hardere i stanga (og i snøret) for ikke å miste stanga, men så er det noe som heter friksjon, som gjør at snøret brenner inne i hånda di, og det gjør veldig vondt fikk jeg erfare. Så holdt jeg og så hardt at snøret røyk i samme slengen, og det ble i det hele tatt bare komisk (og jeg fikk meg en lekse av kapteinen, no no no, dont hold like that…) Au, det gjorde vondt, både å få så vondt i hånda og å miste en så stor fisk på den måten. Vel, på med hanske, og så tok det ikke mange minuttene før det magiske hendte. Først får Helge en Tarpon på kroken (husk, vi er fortsatt inne i en stim) og rett etterpå FISH ON, så har jeg en på kroken.

Der står vi bredbent og smilende i båten, fiskekameratene, og begge har stor fisk på kroken samtidig. MAGISK! Slike øyeblikk kan man altså reise halve jorden rundt for å oppleve, og jeg lover, det er verdt det!

Vi bruker den neste halvtimen på å få de begge inn i båten, og får tatt litt bilder og takket fiskeguidene og i det hele tatt. En fantastisk god start på dagen.

Klokken er ikke 10 enda. Dog har vi mistet stimen i all fokuset på å få inn fiskene, så vi må ut på leting på nytt. I mellomtiden har fetteren til kapteinen kommet med sin båt og da er vi to båter som kan jakte på stimen. Den skal vi finne igjen! Etter en ny halvtime spraker det i callingen, «primo primo, e no todo lado, vem aqui» fetteren har funnet stimen, og det er fisk overalt! Vi setter gassen i bånn mot fetteren sin båt. De er i gang med fisk på kroken allerede. Det er tydeligvis flere arter enn Tarpon i denne stimen, som jager en sardinstim, og det smeller på tre stenger samtidig! Dog er det ingen av de som kommer opp for å gjøre det typiske Tarpon hoppet, som de alltid gjør når det biter på. Dette er ikke Tarpon, og både Helge, guiden Clifford og kaptein Roy har hver sin Jack Trevally på kroken skjønner vi ganske raskt, og jeg får i mellomtiden napp to ganger, men mister begge. Helt vilt! Vi får Jackene opp i båten og får tatt bilde av Helge, mens Roy kroker nok en Tarpon. Nå er det Helge sin tur til å ta inn den og det er en liten en sier Roy lurt.

Ja det skal vise seg å være en like stor Tarpon som jeg tok første dagen 🙂

Kjempebra fight, og i mellomtiden er jo selvfølgelig stimen borte.
Stimen har nå sluttet å vise seg og fisken går nå dypere. På med blylodd foran fluene. Dog er det vanskeligere å finne en stim man ikke kan se. Vi bruker en ny metode og dorger litt, og jeg har et napp på det, men den sitter ikke. Så finner vi noen mindre stimer, mulig de har delt seg i flere, og det smeller på en fisk som går rett ned i dypet. Virkelig spennende, for det er da sannsynligvis ikke en Tarpon, og den fighter bra. Jeg fikk ikke Jack når de andre tok tidligere på dagen, og det er en fisk jeg gjerne vil ha på lista. Den er en tøff fighter men gir seg noe lettere enn en Tarpon, og etter 10 minutter så er det en pen Jack i overflaten. Fantastisk!

Nå er det ingen stim i sikte og vi skiller lag med fetteren og setter kursen nordover igjen. Vi kjører fort og sikkert 20 minutter i røff sjø før Clifford ser noe fisk på ekkoloddet. Nå skal vi fiske med flue og blylodd på 10 meters dyp. Spennende. Jeg forsøker meg på noen «torskedrag» for moro skyld og får litt pepper av de andre på båten at «det er ikke slik man gjør det» men BANG, joda, slik gjorde man det visst.

En herlig kamp med enhånds fluestang er belønningen, og den er helt spinnvill. To til tre kjempehopp og noen flotte utras. Kan man bli lykkeligere?

Vi er alt for sent til lunsj, tiden har gått og vi har vært på havet i 7 timer og må inn og ha mat.

Det blir en kort spisepause før vi bestemmer oss for å ta ettermiddagsøkta i elvemunningen, da det er ganske røff sjø. Så der ankrer vi opp og skal nå forsøke oss med Clifford sine fluer. Det tar ikke lang tid før Helge har fast fisk. Og for et utras. Vil det aldri ta slutt? Helge forsøker fortvilet å stanse fisken ved å legge press på snøret, så han brenner fingrene sine. Hva annet kan man gjøre? Snella er innstilt på full brems og fisken bare drar ut backing i rekordfart. Går snella tom så ryker snøret. Bare å bremse mer med hendene, så helge ofrer fingertuppene sine og lar det stå til. PANG, dessverre så ryker snøret, men han hadde ikke noe valg, og for et fantastisk utras. Helge har opplevd mye i sin tid og sier dette er det råeste utraset han har vært med på. Så verdt å miste et nyinnkjøpt fluesnøre for, selv om det er litt surt å miste dyrt utstyr er Helge like blid, og ville ikke vært opplevelses foruten. Samtidig har vi flere napp, men ingen sitter. Så smeller det i fluestanga mi og det er FISH ON samtidig på Clifford. Han mister sin og det blir litt kaos med å rydde unna stengene, men min sitter på. Et par herlige hopp og en fantastisk fight. Er mye grunnere her i elvemunningen så fiskene kan ikke stikke end i dypet og må ut til sidene. Veldig moro. Den landes i solnedgangen!

Et klassisk motiv der altså. Så hvordan skal man forsøke å oppsummere dagen – 9 fisk i båten! 5 Tarpon og 4 Jack. Kan det bli noe bedre? For en fantastisk dag.