Costa Rica dag 2

Disse artiklene som publiseres denne uken vi er i Costa Rica blir skrevet samme dag som de inntreffer og blir en minidagbok med dagens hendelser oppsummert på godt og vondt. Så verken de helt store gjennomtenkte betraktningene eller velredigerte videoene finner du her, men noen flotte bilder og et par vidosnutter om naboens WIFI tillater det, samt noen ord om hva vi har opplevd i dag, som vi tar oss tid til å skrive ned mellom siste fiskeøkt og middagen (som forøvrig er heeeeelt fantastisk, hjemmelaget sjømat med karibisk krydder og lokale innslag av grønnsaker, bønner, ris og hvitløksbrød og masse chili – med kaldt øl, isbiter og lime til) Så dagen startet med at det var regnvær og vind. Ingen god start. Men god frokost 🙂 !

Så bar det utover, og guidene insisterte på redningsvester på idet vi skulle krysse brenningene ute av elvemunnigen. Og det kunne vi, iallefall jeg, være skjønt enige i. Makan til berg og dalbane og skumsprøyt og i det hele tatt, litt ubehagelig. Ble ikke tid til hverken film eller foto, bare å holde seg fast i båten. Så begynte fisket og etter snaue 15 minutter, FISH ON! 

På stangen som står fastmontert i ripa smeller det på en flott Tarpon, og jeg som «nybegynner» / «hedersgjest» skal få æren av å ta den inn – med hjertet i halsen – nå begynner det! Og det blir en heftig kamp, mest med å holde seg på beina, og jeg er mer bekymret for å falle uti enn å miste fisken – dæggern for noen bølger. Greier ikke å nyte det helt, og blir samtidig sykt sliten i armen, da jeg nærmest må sitte på bunn av båten og sveive, og ikke får brukt teknikken som egentlig skal brukes. Fighting belte må jeg ha på meg, men det har de glemt på land. Så da er det bare å slite med det og forsøke å nyte det magiske øyeblikket så godt man kan. 

Gleden er stor når beistet endelig landes, og vi har kjørt den ganske hardt, og kun 30 minutters fight er sjelden på en så stor fisk….. ja hele 80 kg blir den godkjent som av guidene, som riktignok ikke har vekt, men som tar det på andre mål de har (og har gjort den noen tusen ganger). Rått. Jeg er så sliten, og nå merker jeg også at jeg har blitt sjøsyk oppe i det hele, så jeg må slutte å fiske og konsentrere meg om å se på horisonten og trekke frisk luft. Det blir bare større bølger så vi bestemmer oss for å avbryte, etter ett napp til,  og reiser isteden oppstrøms 30 minutter til en fantastisk sandstrand som kalles Banana1 og deretter til neste som heter Banana2, begge oppkalt etter tidligere bananplantasjer. 


Her får vi tre timers effektivt og meget vakkert fluefiske, med Helges hjemmelagde fluer, og vi ser mange fisk, utrolig spennende. Roy, båtføreren, tar en kastewobbler og treffer en fisk omtrent midt på snuten, og den hugger til og lager et enormt blask, og vi ser hele fisken over vannet. Større en den jeg tok tidligere på dagen, anslår jeg, men så stikker den av.  


For å gi litt perspektiv på det hele, så ser vi både apekatter, krokodiller og mange tropiske fugler langs elvebredden, og det er helt magisk. Men fisken vil ikke bite noe mer og det er tid for lunch.

 Etter lunch har det blåst opp enda mer, og vi må holde oss i elvemunningen, innen for brenningen. Her ankrer vi opp, og får en meget spennende ettermiddagsøkt. Litt ujevnt men plutselig hugger det til omtrent samtidig på flere stenger, men de vi ikke sitte ordentlig på wobblerene. Helge og jeg har fluer uti, Roy og Clifford fisker med wobblere a typen Rapala. Større enn de største gjeddewobblerne hjemme i Norge. BANG! Helge får en på wobbler (han og Clifford har byttet stang) men etter et par hopp, så er den vekk. Pen fisk. Vi er nå oppe i 6 napp på ettermiddagsøkta, dette lover bra. Den 7. sitter! Helge får den på flue og det er en pen og til tider ellevill fight på ca 30 minutter for en fisk på ca 45 kg. 

​​​
Mens den fighter så begynner det å nappe og på min flue og jeg har to raske napp etterhverandre, dette mens jeg må løfte stange for Helges fisk er i ferd med å svømme rett i snøret mitt, og så smeller det til en fisk på flua mi samtidig – vi holdt nesten på å skifte navn til kaoskameratene… men fisken min slapp, og det smeller samtidig til en på wobbler til Clifford, alt dette mens  Helge altså kjører sin fisk… Action! 

Må og nevne at denne fisken har noen utras som virkelig får fluesnella til å slå Helges fingre så det høres… au! 


Etter Helges fangst så har vi et par napp til, og i alt 12 napp på den ettermiddagsøkta oppsummerer vi til, og dagens total var 15 fisk på kroken, hvorav 5 gav oss mer enn noen sekunders glede og to ble med helt inn. I følge Helge, som har vært her mye, en dag under pari, som tok seg opp mot slutten, og i følge meg, en helt sykt god fiskedag, med personlig rekord, utrolige øyeblikk jeg aldri vil glemme! Glem at det regnet og blåste stort sett hele dagen – dette er helt vilt!


Vi cruiser hjem i siste rest av dagslyset…

Skitt fiske!

 GJ

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s