Fisketuren hvor det meste gikk galt…

Etter at jeg publiserte innlegget ”Pinlige situasjoner gjennom årene som guide i Namsen”, ble jeg oppfordret om å fortelle en historie til hvor det meste gikk galt. Så her kommer altså oppfølgeren 🙂

Som flere ganger tidligere, så kan jeg dessverre ikke publisere bilder fra turen. Dette fordi jeg ikke har noen tillatelse fra alle de som var med til å bruke de. Pynter heller opp med noen andre tilfeldige bilder fra fiske på Foss/Engstad.

Historien jeg skal skrive om er fra årene før jeg startet som ”profesjonell” guide og er på ingen måte en historie jeg la med CV´n når jeg søkte jobb hos Namsen Adventure 🙂 Mye alkohol kombinert med fiske er ikke å anbefale og noe jeg i dag tar avstand fra.

Jeg har tidligere skrevet om fiskegjengen vår fra Dokka som hadde våre årlige turer til valdet Foss/Engstad i Namsen hvert år.

På denne tiden hadde Geir Jarle en lederposisjon for en bedrift med aksjemeglere. I denne bransjen er det ikke helt uvanlig med relasjonsbyggende kundeturer og dermed ble det organisert fisketur til Namsen for noen av bedriftens viktigste kunder.

gjbb%20014
Storfiskern Odd, med laks på 22,8kg på Foss/Engstad, 2010

Arrangementet skulle være relativt lavbudsjett og husrom ble leid på et par gårder i nærheten av valdet. Matserveringen skulle vi stå for selv og guider var frivillige fra kompisgjengen. ”Storfisker´n” Odd som også er en dyktig kokk meldte seg til tjeneste og det samme gjorde jeg. Betalingen var kun det å få være på fisketur, riktignok bare i form av å være roer 🙂

Første turen gikk av stabelen i august 2009 eller 2010. I tillegg til Geir Jarle, Odd og meg var det med 4-5 kunder. Forholdene på elva var som det ofte er på sensommeren med lav vannstand, klart vann og dermed et vanskelig utgangspunkt for å fange laks. Foss/Engstad under disse forhold er ikke spesielt spennende, så vi la opp til nattefiske etter sjøørret. Noen store SØ ble det vel ikke, men som alltid når man fisker med fluer i mørket ble det jo et brukbart antall fisker. Så selv om storfangsten uteble var arrangementet vellykket og det ble raskt bestemt at dette skulle gjentas i årene fremover.

Tror året var 2011 når denne turen som jeg skal fortelle om foregikk. Arrangementet var også dette året sent i august, elva var også denne gangen med lav vannstand og relativt håpløse forhold. Fisket skulle derfor som tidligere foregå fra litt før skumringen og utover natta i mørket. Disse sene augustkveldene er det selvfølgelig kaldt i både lufta og i vannet, så gode og varme klær er et must.

Det hadde vært litt utskiftninger i gruppa, Geir Jarle hadde fått med seg en kollega som heter Geir i tillegg til et par nye fjes blant de inviterte.

22538325_1227051284105045_817927223_n
Før fisket skulle starte hadde Odd disket opp med et fantastisk godt måltid. Her var vi alle samlet som en stor ”kompisgjeng” rundt samme bord, hvor vi hygget oss og drakk myyye god vin…

Samtalene utartet seg fra å handle om aksjer og vin til å bli griseprat av verste sort. Ikke helt hva man ser for seg når man skal møte slike intellektuelle og vellykkede personer 🙂

Blant investorene var det også med ei dame, jeg kikket jevnlig bort på henne for å se om hun ble støtt av denne grisepraten. Men det skulle vise seg at hun ikke var særlig bedre enn de andre. Ei rappkjefta dame fra nord Norge hadde nok vært med på eller hørt sånt før 🙂

Selv om både jeg og Odd, som ikke er vant til dette miljøet, var lettere sjokkskadet så var både stemningen og promillen på samtlige svært høy når vi ankom valdet. Der hadde vi 3 båter hvor den ene av dem hadde en slik hvit billig plaststol med noe avkorta bein som sitteplass for fiskeren.

Ut fra denne gapahuken, som var vår base på valdet, er det bratt ned til elva og hvor dypåren i elva går der helt inne ved land.

282212_3614354152362_799693525_nPå den første økta skulle jeg få med meg den eneste i gjengen som kan kategoriseres som en ivrig fisker. Før jeg er helt klar tar fiskeren steget ut i båten og går hodestups over ripa og ut i elva. Han var kliss våt fra topp til tå, men insisterte på at økta skulle gjennomføres uten å måtte dra tilbake for å skifte. Han hadde jo ull inntil kroppen sa han og dermed ble det slik. Til tross for luft temperatur på rundt 0 grader og at han skulle sitte stille i en båt rundt 2 timer, så ble økta gjennomført uten flere problemer. Han måtte riktig nok innrømme at han var litt kald på slutten 🙂

Når vi kom i land var det blitt helt bekkmørkt og man så ikke mange meterne foran seg. Vi gikk opp til gapahuken for å varme oss litt og hørte hvordan det hadde gått med de andre. Odd hadde nettopp dratt ut på elva med en annen gjest. De hadde tatt båten med denne plast-stolen. Redningsvesten, som var av den typen som blåser seg opp når den kommer i kontakt med vann hadde gjesten kun slengt denne over skuldrene uten å feste den skikkelig.

Fra gapahuken hvor vi sitter hører vi et voldsomt plask litt høyere opp i elva og vi sier i munnen på hverandre at nå har nok Odd og denne karen fått på skikkelig stor fisk. Men vi kunne ikke se noe som helst. Vi går deretter ned til elva for å se om vi kan klare å få med oss hva som foregår og etter litt ser vi Odd kommer roende mot oss uten noen fisker i båten. Like etterpå kan vi se at denne gjesten ligger i vannet bak båten og klamrer seg fast i ripa med hendene. Vi ser også at redningsvesten har blåst seg opp og sitter rundt hodet hans som et pannebånd 🙂 Et fantastisk syn!!!

Synet var så komisk at vi alle bryter ut i latter og knapt klarer å slutte. Gjesten som hang etter båten kom seg trygt i land og synets dette var fantastisk festlig selv. Eneste som ikke var så høy i hatten var Odd, selv om han selvfølgelig ikke kan lastes for det som hadde skjedd.

14079651_1038135582969755_3990967248561065781_n

Det som hadde skjedd var at denne karen, som var litt stor og kraftig, ikke hadde klart å sitte særlig stille i båten og dermed hadde ene benet på denne plaststolen knekt som en fyrstikk og gikk umiddelbart hadde han gått på hode over ripa. Disse elvebåtene er så smale og vinglete at det å klatre seg opp i den fra elva er umulig. Dermed måtte han bare henge der til de kom seg i land 🙂 Mens han hadde gått over ripa knakk han selvfølgelig en av mine fluestenger om sto ut fra stangholderen på samme side, men det tok vi ikke så tungt. Viktigste var jo at mannen ikke druknet.

Denne kvinnen i gjengen var den neste som fikk kjenne på temperaturen i elva. Dette skjedde i det hun skulle gå ut av båten og i land etter endt økt. Jeg fikk ikke helt med meg hva som skjedde, men enten skled hun på en stein eller så tråkket på båtripa når hun skulle gå ut, men resultatet var i alle fall at hun gikk hodestups ut i elva hun også.

Hun klarte ikke å komme seg opp på egenhånd og fikk panikk, slik at flere av oss rundt måtte trå til for å få henne i sikkerhet.

7439_10152944387590611_556631113_n-1Etter at alt har roet seg og vi sitter i gapahuken foran bålet for å få litt varme i kroppen, kommer Geir Jarles kollega Geir fornøyd opp sammen med en gjest. De hadde vært i nedre deler av valdet og fått flere fisk. Deriblant en ”laks” som ble veid inn til 4,4kg (om jeg husker korrekt). Dette var stor fisk for en slik gjeng og turen var på en måte reddet.

Vi slår en løkke rundt halefinnen på fisken og henger den opp i gapahuken, men etter litt så glipper den ut av løkka og faller ned i grusen. Jeg henger den opp igjen og like etter så faller den ned på nytt. Fisken er blitt full av grus og jeg tar derfor løkka på ny rundt halefinnen og bærer den ned til elva for å vaske den. I det jeg dypper den i vannet så sklir den ut av løkka enda en gang og blir liggende nede på bunn i dypåra på ca 3 meters dyp.

Jeg er ikke veldig høy i hatten når jeg går opp til gjengen i gapahuken og forteller hva som har skjedd. Dette var nemlig den største fisken vi hadde tatt på disse årene med bedriftskundene til Geir Jarle.

Vi finner en god lommelykt og går ned til elva for å se om vi kan se den. Etter en stund klarer vi å spotte fisken og prøver å få kroka den med en sluk, men hver gang vi er borti fisken så flytter den seg et stykke nedover i elva. Det var etter hvert ingen vei utenom, jeg måtte dykke etter den, med Odd og Geir Jarle som gode hjelpere.

Odd sto med lommelykta, Geir Jarle med tuppen av en fiskestang plassert på fisken, mens jeg sto klar i underbuksa.

Det er en del strøm i denne dypåren og jeg tenkte at det var greit å begynne noen meter ovenfor for å klare å komme meg ned til fisken. Dette funka utmerket allerede på første forsøk og jubelen ble stor når jeg dykket opp fra elva med fisken i hendene 🙂

21733076_1209538242523016_1152899641_n

Når vi fikk fisken med oss opp til gapahuken og begynner å studere den nærmere så kan vi se at dette ikke var noen laks, men en uvanlig stor sjøørret til Namsen å være. Dette var selvfølgelig grunnen til at den glapp ut av løkka hele tiden. Faktisk var det den nest største SØén i Namsen dette året 🙂

Om vi skal oppsummere denne ”fuktige” kvelden på Namsen, så var vel så godt som halvparten av oss våte fra topp til tå etter våre svømmeturer i elva og samtlige så de nesten hadde druknet seg selv i alkohol 🙂  Utrolig nok kom alle seg unna denne fisketuren uten alvorlige skader. Altså en kveld som de fleste vil huske lenge, om de i det hele tatt husker at de var med på dette sjøslaget… 🙂

Dont try his at home 🙂

Tight Lines!

Helge

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s