På fisketur med guttungen

Siden min sønn Mathias ble 4 år gammel har jeg hver sommer tatt han med på en kombinert telt- og fisketur. Sekken fylles opp med snack, Solrik og alt dette som vi har strenge begrensinger av i hverdagen. For når vi gutta skal på tur er det minstemann som er sjefen og bestemmer hva som skal spises og gjøres 🙂

IMG_2769
Første året var jeg selvfølgelig litt spent på det hele og slo opp teltet i hagen til mor/bestemor. Hun hadde tomt med strandlinje ned til Mjøsa og egen brygge som var fin å fiske fra osv.

Vi slengte uti noen stenger med mark og dupp, mens vi grilla pølser på pinner i strandkanten og koste oss. Vi fikk noen fine abborer før vi etter hvert la oss i teltet og leste bøker til han sovnet. Om morgenen fikk vi servert selvfiska abbor oppe på kjøkkenet til bestemor. Ingenting smaker jo bedre enn egenfisket fisk 🙂

Selv om dette ikke var så rare utflukten, så var det en tur som han husket med stor glede og minte meg på med jevne mellomrom gjennom vinteren at dette var noe som vi skulle gjøre igjen neste sommer.

IMG_2754.JPG
Neste sommer tenkte jeg at vi måtte komme oss litt lengre unna hjemmet og slo opp teltet på hytta til min tante og onkel på Kapp. Dette er fremdeles ved Mjøsa, men ligger flott til uten andre hus eller hytter i nærheten. Her var det kun han og meg. Opplegget var det samme. Sekken var full av snack, han var sjefen over hva som skulle foregå og over når han skulle legge seg. Blir ikke bedre enn det 🙂

IMG_2772
Fisket var ganske bra og vi fikk flere abbor som vi la levende i bunnen av en båt som var fylt med en del vann, slik at de kunne studeres og tas på før de fleste av dem ble sluppet ut igjen. Guttungen elsket turen og som året før var han veldig tydelig på at vi skulle på tur igjen til neste år også.

Som noen av dere kanskje har fått med dere er jeg borte store deler av sommeren når jeg jobber som guide hos Namsen Adventure og sønnen min hadde i flere år snakket om at han ønsket å bli med meg opp til Namsen. Men jeg har fortalt at laksefiske er for litt større gutter og at han måtte bli minst 10 år først.

Etter at juni-fisket i Namsen er over og det verste hardkjøret som guide har roet seg, er jeg jevnlig hjemme på Gjøvik for å være litt sammen med familien. Og mens jeg var hjemme sist sommer spør selvfølgelig Mathias meg om når vi skal på tur.

I fjor var han 6 år og jeg begynte så smått å tenke på om jeg skulle ta han med meg til Namsen, selv om jeg tidligere hadde sagt at dette ikke ville skje på noen år enda.

Bilturen er jo mellom 7 og 8 timer hver vei, sjansen for å ikke få laks er også stor og om man skal få en stor laks så vil den sannsynligvis være for sterk for en liten gutt…

Men når jeg begynner å tenke en tanke så er sjansen stor for at det skjer, selv om all fornuft tilsier noe annet. Jeg er jo som en liten unge selv når det gjelder dette fisket og savner Namsen så fort jeg har dratt derfra. Dette var selvfølgelig en medvirkende årsak for at jeg begynte å tenke tanken 🙂

Hyllenget Gård 1Vi bestemte oss for å dra og pakket teltet og sekken med det vanlige innholdet. Guttungen var så oppglødd å gira at bilturen gikk som en drøm. Å få komme opp dit å se jobben til pappa var stort. Vi hadde lagt opp til 2 dagers opphold med fiske.

Jeg viste allerede før vi dro oppover at forholdene i elva var håpløse. Elva gikk på minstevannføring med krystallklart vann og nesten helt uten trekk. Men vi hadde et par vald hvor jeg trodde det ville være mulig å kunne lure på en fisk. Om ikke annet en smålaks, de pleier å være mulig å ta uansett.

Første økta vi skulle utpå elva var midt på dagen, i strålende solskinn og helt uten trekk i lufta. Med andre ord så kunne ikke forholdene vært verre…

Vi startet med å fiske med wobblere på Sellæg sone 2 og som forventet skjedde det ingen verdens ting den første halvtimen. Men så kom det litt vind på elva, slik at det ble små krusninger i vannskorpa og jeg sier til sønnen min at nå setter vi på fluene og drar et par hundre meter nedover i elva, til sone 4 (på bildet under).

Sone 4Dette er et grunt vald som pleier å fiske bra på sensommeren og som er godt egnet for å fiske med fluer om man får litt vind.

Vi hadde krysset elva 1 og ½ gang og var helt inne ved sandøra på toppen av valdet. Dette er en øy som kalles Kobbøra og som deler hele elva. Selv om det er relativt grunt så vet vi av erfaring at dette kan være en giftig plass helt inne på tuppen av Kobbøra, kun 2-3 meter fra vannkanten. Jeg var godt i gang med å svinge meg utover mot andre siden når jeg ser en svær laks slår opp i vannskorpa rett bak båten. Hadde jo fremdeles veldig liten tro på at vi skulle klare å få fisk og spurte guttungen om han så den der? Samtidig hører jeg det skriker i venstrestanga, som var i yttersvingen. Oiiii, vi har på laks!!!

Jeg får det travelt med å sveive inn de tomme sengene, men selvfølgelig for sent for å unngå at snørene skulle krasje. Snøret på den ene stanga hadde krysset den med fisken og flua hadde gått flere runder rundt lina og jeg måtte derfor bare la denne stanga ligge.

Fisken gikk som ei kule mot andre siden av valdet og dro med båten langt utover før jeg kunne begynne å konsentrere meg om å ro. Stanga med fisken plasserte jeg i hendene til Mathias, med bakenden av stanga under sete hans og ba han holde så hardt han klarte, samt sørge for at stangtuppen pekte opp. Det er for tungt skrek han til meg flere ganger, men jeg sier bestemt at nå får du bare holde.

Jeg får etter hvert rodd oss inn på denne sandøra hvor fisken beit på og måtte få dratt båten på land før jeg kunne helpe Mathias med å holde stanga. Vi går noen meter nedover slik at vi er i trygg avstand fra båten, så går jeg ned på kne og hjelper sønnen min med å holde stanga, mens han sveiver og fighter laksen etter beste evne. Etter hvert kan jeg se at denne flua og linen fra den andre stanga kommer nærmere og jeg må på nytt be han om å holde stanga på egenhånd. Han skriker igjen at det er for tungt, men jeg hadde ikke noe valg…

Jeg fikk tak i flua, kuttet lina og fikk fjernet den. Så var det bare å komme seg tilbake for hjelpe til med å holde stanga.

Når jeg så fikk se laksen igjen skjønte jeg at det var en skikkelig sværing og begynte å bekymre meg litt for hvordan vi skulle klare å lande den. Mathias ville neppe klare å holde og styre fisken slik at jeg skulle få den opp i hoven. Men heldigvis hadde en erfaren guide som heter Håvard fått med seg alt oppstyret fra den andre siden av elva og kom roende over for å hjelpe til. Han hadde faktisk hørt plasket i det laksen tok flua og hadde fått med seg at jeg var ute med en relativt ung fisker 🙂

Jeg vet ikke helt hvor lang fighten var, men et kanskje rundt 45 minutter. Landingen av fisken måtte jeg og Håvard ta hånd om, og akkurat i det laksen var i hoven så røk sena. Jeg bruker nemlig aldri tykkere sene enn 0,30mm når jeg fisker med fluer, da jeg er av den oppfatning at det ikke er gunstig. Men denne var det nok bare ment at vi skulle få og slik gikk det 🙂

Mathias var selvfølgelig strålende fornøyd, selv om han neppe forsto enda hvor stort dette var. Fisken ble veid inn til 14,5kg og vi kunne se at den sannsynligvis hadde stått i elva ei lita stund selv om den var sølvblank og fin. Den var nemlig helt uten lus og var blitt litt spiss i ryggen. Dvs at den muligens hadde vært et par kilo tyngre når den først kom opp i elva.

Det ble mye oppstyr på Campingen ved siden av når vi kom med laksen og ble fortalt historier om folk som hadde fisket i elva mer en 30 år uten å få så stor laks osv.

Historien om denne unge laksefiskeren ble fort snappet opp av aviser og det ble skriverier i både Namdalsavisa, Oppland Arbeiderblad og Dagbladet.

Mathias ble gjenkjent av fremmede flere ganger etterpå, som kom bort og spurte om det var han de hadde lest om. I ettertid omtaler vi han jevnlig som kjendisen vår, noe som gjør han både litt brydd og litt flau 🙂

Resten av fisket disse 2 dagene vi var der forble resultatløse, men så skal det også sies at vi knapt hadde mer enn 3 timer på elva til sammen disse 2 dagene. Tiden i teltet og i området ved siden av elva var vel så spennende som selve fisket 🙂

Uansett er han veldig klar på at vi skal tilbake til Namsen hver sommer fremover, og siden han er klar for det så er jo jeg det også. Så gjenstår det å se hvordan kapittel 2 i hans laksefiske karriere forløper, men tror det skal bli vanskelig å følge opp dette hvert år…

Om noen skulle ønske å lese avisartiklene så finner dere de her:

Dagbladet, Oppland Arbeiderblad, Namdalsavisa

Tight Lines!

Helge

 

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s