Kortreiste opplevelser, en historie om isfiske og barn

Venter i spenning

Som liten gutt og ungdom var jeg på noen pilketurer og sågar deltok jeg på en pilkekonkurranse på Randsfjorden utenfor Land Sag på Odnes en gang rundt 1985… deretter har det ikke blitt noe mere pilking. Før nå. Jeg fikk pilkesett med bor og det hele til jul for ca 10 år siden. Det støvet ned på loftet og i garasjen, helt til PLUTSELIG, fikk en av barna lyst til å fiske og jeg fant frem utstyret og vi gikk en tur til et vann ca 500 meter fra huset vårt. Det ga umiddelbart resultater. Første hullet vi boret og napp med en gang, til ellevill begeistring. Sågar fikk vi en ørret og i iveren etter å få tatt bilde av den la vi pilkestikken ned v hullet med blink og agn nedi og så beit det på en ørret til og PLUPP, dro den pilkestikka ned i hullet… Vi fikk tak i den igjen! Så to ørret på to minutter. Drømmestart. 

Deretter ble det stille og vi ble litt kalde på beina, og ruslet hjem i meget godt lune. Neste helg satte vi opp en lavvo samme sted, og lå over ved iskanten, hele familien, med barn på 2,7,10 og 12 år. Isabella på 10 år den ivrigste.  Vi boret opp 6 hull. Ett for hvert familiemedlem, tre på dypet og tre omtrent på land. Gjett hva som fungerte best? Svaret kommer om litt. Viktig å kose seg også på tur så å grille pølser, bålkos og varme seg i lavvoen mellom nappene ble viktig særlig siden fisken uteble. Nevnte jeg at hodelykt er viktig å huske på tur? Vel, en kveld uten fast fisk, og ganske kaldt var det og, så vi satte opp pilkestikkene i alle seks hullene og la oss til å sove. Midt på natten må Camilla på 7 år på do og vi haster ut i kulden, tynt påkledde. Så får hun for seg at vi bør sjekke om vi har fått fisk… Vi løper ut til de dypeste plassene først, og sjekker de. Ingen fisk. Begynner å bli småkald. 10 minusgrader, kortermet trøye. Vi løper til de tre hullene som er boret «på land»… FISK! Kjempegøy, men den har slukt, og det å tukle med fisken gjør meg utrolig kald på hendene. Håper det ikke er flere fisk… neste hull…brrr… FISK! og denne er større. Vi får den ikke opp. Hullet har frosset igjen så jeg må ned med hånden og løsne fiskesnøret som er fryst fast…brrr….nå er jeg nummen på henda gitt. Men glemmer det fort når en ørret på over 0,5 kg kommer på isen. Ett hull igjen… gjett a…. FISK, enda en pen ørret. Vi blir så kalde at det bare er å knekke nakken på fisken, og dra de med oss til lavvoen og legge de i en pose. Tok tid å få varmen i de hendene igjen, og tok tid å sove igjen etter all begeistringen. Nå var alt utstyr tatt opp. Morgenen etter er det stor iver etter å begynne igjen og det tar ikke lang tid før første fisk er på isen. Det skal bli enda en før vi gir oss og søndagsmiddagen er sikret.  Så sender jeg familien hjem igjen  (var ganske kaldt) og pakker ned lavvo og utstyr og renser fisk. En kortreist villmarksopplevelse midt i Oslo by, og et steinkast fra huset vårt. Vannet heter Øvresetertjern og er et flott ørret-vann sommer som vinter, og en perle for oss som bor i nærheten.

Så nå har fiskesesongen fått en ny dimensjon for meg, og det å ta med barna på pilking er noe jeg gleder meg til og anbefaler!

Skitt fiske!

GJ

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s