Som tidligere skrevet hadde laksefiske i Namsen blitt en årlig begivenhet for gjengen vår av barndomskamerater fra Dokka. Og fisket for 2010 var allerede booket før vi hadde forlatt Namsen for siste gang året før.
Geir Jarle hadde bestemt seg for å ta med familien og bo et halvår i Brasil. Før han dro
sent på høsten i 2009 hadde han pakket fiskeutstyret og levert det til Morten. Geir Jarle hadde nemlig bestemt før avreise til Brasil at han skulle dra hjem et par uker før kone og barn og bare skifte fly på Gardemoen, slik at vi kunne plukke han opp på Værnes når vi var på tur oppover. Altså rett fra Brasil til Namsen.
Jeg og Thomas hadde dratt oppover litt tidligere på dagen og var på plass på vår faste fiskeplass Foss Engstad noen timer før resten av gjengen.
Når vi ankom valdet var det fremdeles noen karer fra Finland som fisket det. De hadde fisket i Namsen over 1 uke allerede og hadde blant annet tatt en laks på i overkant av 22kg, men kunne meddele at her på Foss Engstad hadde det vært helt dødt.
De var litt verdensmestere og ga inntrykk av at når de ikke hadde klart å ta fisk på valdet så var nok mulighetene for små. De var også helt overbevist om at deres fisk på rett i overkant av 22kg kom til å bli Namsens største dette året.
Når vi var ferdige med å høre på skrytet til disse kara tok jeg med meg Thomas ut 
i elva. Han satt ut 3 wobblere bak båten, mens jeg rodde oss til toppen av valdet på nordsiden av elva hvor vi skulle begynne. Der krysset vi elva og lot wobblerene sveipe inntil land på en plass hvor jeg har hatt gode erfaringer med tidligere. Jeg sier til Thomas at det her er en god plass og med det samme smalt det.
I dette område av elva er det relativt sterk strøm og det skriker i snella. Vi følger fisken et stykke nedover elva før vi går i land for å lande fisken. Etter en bra fight landet vi en sølvblank og nygått laks på 11,5kg. Dette var utrolig nok den største laksen noen av oss i gruppa hadde tatt på de foregående 10 årene og når vi ringte kompisene som var på tur oppover, var de usikre på om vi snakket sant 🙂
Både stemningen og iveren var stor når resten av gutta ankom valdet. Geir Jarle hadde gitt Odd laksegaranti i bursdagsgave året før og hoppet ut i den ene båten klar for å oppfylle sitt løfte.
Odd hadde med ei ”ny” snelle og stang som han hadde arvet etter sin far, som skulle testes ut. I enden en Bomber 15A wobbler i fargen som omtales som Nyqvist fargen i Namsen og den hadde orginale kroker. Disse krokene er av elendig kvalitet og MÅ byttes ut når du skal på laksefiske.
I den andre båten var det Morten og Thomas som var ute og fisket. De byttet på litt å ro og det var Thomas som igjen var heldig og satt med stengene når kveldens andre fisk bet på. Det var i samme området som jeg og Thomas hadde tatt kveldens første.
Denne gangen var det en laks på 8kg som ble landet og omtrent i samme øyeblikk som de hadde kommet til gapahuken for å henge opp laksen skjønner vi at det skjer noe lengre nedover på valdet. Geir Jarle og Odd har driver å kjører fisk. Vi løper nedover elva for å se på og hører de skriker at det er en svær laks. De holder seg i båten ute på elva i relativt lang tid før de tør å gå i land.
Odd som hadde en personlig rekord på ca 3kg fra før og siden han hadde nytt utstyr turte han ikke å kjøre fisken for hardt. Godt var jo det siden ingen av oss på dette tidspunktet viste at han fisket med orginale Bomber-kroker.
Etter ei stund var fisken oppe i vannskorpa og viste seg og diskusjonen begynte om hvor
stor den var, 20 eller 25kg??? Vi ble fortalt at de hadde sett godt når fisken tok, for de hadde nettopp tatt inn wobbleren for å fjerne gress og drev å satt ut når den tok. Wobbleren hadde ligget i vannoverflaten og var omkring 7-8 m bak båten.
De kom inn til land når de trodde fisken var klar for landing. For å unngå noen knall og fall fikk jeg stanga når de skulle ut av båten og fikk derfor gleden av å kjenne litt på kreftene i fisken før Odd fikk stanga tilbake.
På land hadde vi en heftig diskusjon om det var plass for en slik fisk i hoven eller ei. Personlig var jeg av den mening at klepp var eneste alternativ, men Geir Jarle ønsket ikke å bruke dette da han ikke hadde erfaring med det.
Fisken viste seg derimot å ikke være ferdig ennå og begynte å gå kjapt på skrå nedover elva. Det begynte å bli lite sene igjen på snella og de måtte kaste seg ut i båten igjen for å følge fisken.
Etter hvert gikk de inn til land på nytt, denne gang på den andre siden av elva, men ikke lenge etter måtte de nokk en gang ut i båt og etter den. De begynte å nærme seg valdet nedenfor, som heter Foss Melhus. Dette er et kraftig stryk med mange store steiner osv. Vi antok at laksen ville være tapt om den gikk nedover der.
3dje gang de gikk inn til land, ca 150 – 200 meter ovenfor stryket lyktes de. De klarte å få laksen inn i hoven på 3dje eller 4de forsøk og jubelen fra oss alle kunne sikkert høres både opp til Grong og ned til Namsos.
Tårene på Odd trillet og han hikstet at dette var det største han noen gang hadde opplevd, eller i alle fall etter det å bli far for førte gang sa han etter å ha fått tenkt seg om.
Hele fighten tok i overkant av 2 timer og vi så at fisken satt godt i alle 3 trippelkrokene på wobbleren, men at nesten alle krokene var rettet ut. Kanskje flaks at det var den mest urutinerte av oss som fikk den på kroken, da jeg vet med meg selv at jeg hadde strammet bremsen betydelig mer selv…
På valdet nedenfor hadde en av vassdragets mest erfarne guider, Kjell Petterson fått med seg alt oppstyret og kom oppover med vekt slik at den ble veid før bløgging. Nåla stanset på 22,7kg, ett par hundre gram større enn laksen til disse kjepphøye finnene. Dette så også lenge ut til å skulle bli den største laksen i Norge dette året, men så ble det tatt 2 stk oppe i noen av elvene i Finnmark helt på tampen av sesongen som ødela denne bragden.
Før natta var omme fikk Odd også en laks til på 9,3kg, men den fikk ikke særlig mye oppmerksomhet. Vi glemte faktisk å ta bilde av den.
Vi fisket frem til ca kl. 8 på morgenen før vi så dro til sporten på Overhalla for å melde de inn på laksebørsen. Her ble det selvfølgelig en del oppstyr med fotografering osv, før vi dro tilbake til huset for å ta en fest.
Her ble det høy stemning, hard festing og pokerspill til godt utpå formiddagen før det var tid for få noen timer på øye.
Like etter vi hadde kommet oss i seng banket det på døra. Det var ei ung og relativt flott dame fra lokalavisa som hadde fått nyss om storlaksen og ønsket å gjøre et intervju.
Vi var småfulle ennå og siden vi kom rett fra senga så stilte hele gjengen opp kun iført truse.
Journalist-dama ble invitert inn på kaffe mens intervjuet skulle gjøres. Det ble et relativt lystig intervju med denne småfulle gjengen. Siden Odd var eneste i gjengen som var ungkar, ble dette påpekt relativt hyppig med en undertone om at han kanskje kunne få seg en date i bytte for intervjuet 🙂
Noen date ble det ikke på han, men til gjengjeld ble avisartikkelen rene kontaktannonsen. Hele stykket ble avsluttet med: storfiskeren Odd som før øvrig er ledig på markedet, stod det 🙂 Lokalavisa i Oppland, hvor vi kommer fra, fikk også med seg artikkelen og kopierte opp samme stykke, noe Odd gjerne kunne vært for uten, nettopp på grunn av denne sluttkommentaren som så veldig merkelig ut. Denne kommentaren var kun i papirutgaven og kan ikke sees i denne nettutgaven som du finner linken til her : Namdalsavisa
Resten av denne uka ble en relativt stor nedtur rent fiskemessig, men man lever lenge på et førstedøgn som vi opplevde.
Selv om de store laksene uteble for resten av turen vår, så kom det en kar fra Drammen som hete Bjørn til valdet hvor vi måtte hjelpe til med å hove flere flotte laks. Hans fisket fra land med mark og søkke og opplevde også sitt livs fiske. Mener å huske at han fylte kvota 3 dager på rad, med største på over 13kg. I tillegg hadde han på en gigantlaks som tømte hele snella hans for sene og forsvant…
Vi kommer tilbake med flere gamle og forhåpentligvis noen nye historier etter hvert.
Tight Lines!
Helge
Fiskekameratene 
1 kommentar